Prisnivået på fritidsboliger langs kysten har nærmest eksplodert de siste årene, noe som gjør at mange rett og slett ikke har råd til å arve eller overta en fritidsbolig som har vært i familien i generasjoner. Tidligere i sommer ba Venstre finansminister Kristin Halvorsen om å endre arveavgiften slik at de som arver bolig eller fritidsbolig og selv tar denne i bruk slipper arveavgift.
Ikke bare for rikfolk
– De høye bolig- og eiendomsprisene tvinger mange til å selge barndomshjem og fritidsbolig ved generasjonsskifte fordi arveavgiften blir for høy. Dette har aldri vært hensikten med tanken bak arveavgiften. Vi kan ikke la strandsonen bare være for "kjendis og rikfolk", sier Sponheim.
I dag fremmet Venstre og Høyre et felles forslag om dette, og har innarbeidet forslaget i sine alternative statsbudsjetter. Partiene peker på det samme problemet for eneboliger i storbyene. En enebolig i f.eks. Oslo har en pris på minst 6 millioner kroner. Totalt foreslår partiene en lettelse i arveavgiften på 290 mill. kr. som følge av forslaget.
– Etter dagens regelverk må en som arver en slik bolig – oftest det huset en selv har vokst opp i – ut med over 1 mill. kroner i avgift til staten. Dette er åpenbart urimelig, sier venstrelederen.
Verdiøkning med bakside
Boligprisene har i snitt steget med 60 prosent de siste fire årene. En gledelig verdiøkning for mange, men med en kraftig bakside. Bunnfradraget i arveavgiften har ikke økt i samme tempo, noe som innebærer at arveavgiften har blitt tyngre å betale. En bolig eller et landsted som har doblet sin verdi fra 1,5 million kroner til 3 millioner kroner på noen få år, tilsier nå en arveavgift på godt over 500.000 kroner. Hytter som ligger i de mest attraktive strøkene langs kysten eller i fjellet har steget langt kraftigere enn markedet for øvrig.
– Det kan ikke føles riktig at familier som eier hytte eller bolig i et ettertraktet område skal tvinges til å selge ved generasjonsskifte, understreker Sponheim.
De rød-grønne partiene har argumentert for arveavgiften ut i fra at de mener den er målrettet fordelingspolitisk. Det motsatte argument var en hovedbegrunnelse da den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige fjernet arveavgiften i 2005.