Maktarroganse og kjønnsfordeling

Ytringene i media fra enkelte politikere på sosialistisk side etter de første bystyremøtene er egnet til å vekke undring. Alle bystyrerepresentanter vil formodentlig arbeide for den politikken han eller hun mener er til beste for Risør.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

1316

eltakelse i formannskap og de to øvrige hovedutvalgene er – ved siden av bystyret – viktige plattformer for utøvelse av praktisk politikk. Påvirkning gjøres best gjennom samarbeid, særlig hvis man er opptatt av resultater. Når Rune Hansen og Dag Thorvaldsen (Rødt) skriver i AAB at “kabalen var lagt på forhånd”, vitner det om en smule naivitet. Dette dreier seg om forberedelser. Valget av ledere, nestledere og medlemmer til de ulike utvalg, er foretatt av bystyret. Demokrati heter det, ikke "maktarroganse" eller “rå maktutøvelse”.

Noen “partipisk” er ikke tatt i bruk i koalisjonen (H, V, Frp, Krf). Derimot har vi vurdert et samarbeid som hensiktsmessig ut fra ønsket om å få gjennomført viktige deler av egen politikk, bl.a. skolesatsing, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Samarbeid innebærer også kompromisser, men Rune og Dag trenger neppe å bekymre seg for boplikten; i dag er det flertall i bystyret for boplikt i Risør.

Monolitten

Den skjeve kjønnsfordelingen i utvalgene er beklagelig, men temmelig vanskelig å unngå ut fra sammensetningen i bystyret. Ved valg av utvalgsmedlemmer er det flere forhold enn kjønn som teller, bl.a. interesse, tid og kompetanse. Også personer utenom bystyret kan velges som medlemmer til hovedutvalgene for plan, miljø og tekniske tjenester samt oppvekst og omsorg. At medlemmene sitter i bystyret, har imidlertid sine åpenbare fordeler, hvilket nok er hovedårsaken til at alle partiene, nesten uten unntak, faller ned på den løsningen. Samtlige valgte kvinnepolitikerne i de fire koalisjonspartiene, bortsett fra en (som også fikk muligheten), har fått plass i enten formannskapet eller i ett av de to hovedutvalgene.

Stein Gjulem (Ap) har rett i at kjønnskvotering kan være et egnet virkemiddel for å oppnå en hensiktsmessig kjønnsbalanse. Det gir en bedre politikk. I Venstre og de tre andre koalisjonspartiene finnes det utvilsomt dyktige kvinner som denne gangen av ulike grunner ikke er inne blant de 31 folkevalgte. Ved kommunevalget var et flertall av de som stemte Venstre, fornøyd med kandidatrekkefølgen; to kvinner og to menn på de fire første plassene. Men valgsystemet er (dessverre) slik at et lite mindretall kan endre på dette, hvilket ble gjort. Med mindre reglene blir endret, vil nok Venstre ved neste valg foreta kvinnekumulering.

Nå er valget gjort. I stedet for stadig å se oss tilbake på forhold vi ikke får gjort noe med før ved neste kommunevalg, synes jeg vi skylder velgerne å rette fokus på politiske saker på en konstruktiv måte. Det er tverrpolitisk enighet om mye. Om det vi er uenige om, får vi ta noen reale politiske diskusjoner og lojalt respektere flertallets beslutninger.

Dag Jørgen Hveem
Bystyrerepresentant (V)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**