Dette krever en systematisk rekruttering av lærere med god kompetanse. Men det krever også at man satser mer på videreutdanning av de lærere som allerede er i skolen. For å sikre dette vil Venstre gradvis innføre et kompetanseår for lærere — det vil si en ordning som innebærer at lærere etter et visst antall år kan få permisjon enten for å ta videre utdannelse, eller for å praktisere i annet arbeid som er relevant for fagområdet. De som ikke går ut i annet lønnet arbeide skal ha rett til permisjon med lønn, og alle som benytter ordningen skal i permisjonsåret ha full opptjening av lønns- og pensjonsrettigheter. Ordningen skal være både en rett og en plikt for lærerne, og den praktiske gjennomføringen forutsetter derfor et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet, samt den enkelte lærer og den enkelte skoles ledelse.
Men også morgendagens lærere skal satses på. Venstre ønsker en omlegging og utvidelse av lærerutdanningen til fem år. Dette vil gjøre utdanningen både bredere og grundigere, samtidig som man sikres en lærer med gode grunnkunnskaper og faglig tyngde. Samtidig signaliserer man at det skal stilles krav til læreren, og at man ønsker best mulige lærere for elevene.
Venstre vil og legge til rette for å få bl.a. økonomer og ingeniører til å bli lærere. De har kompetanse som skolen trenger. Nye yrkesgrupper trenger selvfølgelig pedagogisk tilleggsutdanning før de kan jobbe som lærere, og her mener Venstre staten kan bidra gjennom å utbetale stipender for å ta tilleggsutdanning. Dette gjelder og rekruttering av lærere til ulike fagutdanninger innen yrkesfag. Det er i denne sammenheng viktig å styrke den pedagogiske kompetansen i bedrifter som tar imot lærlinger.
Venstre har historisk sett vært opptatt av at den offentlige skolen skal være et bedre alternativ til privatskoler, og vil derfor bruke ressurser på å styrke kompetansen til den viktigste personen på skolen — læreren. Dette er en investering i fremtiden.
Harald Hove