I to artikler skrevet etter siste valg, tenkte jeg rundt integreringsproblematikken. En del av de stemmene jeg fikk, kom fra innvandrere – mine venner og folk jeg ikke kjenner, men som jeg deler en hverdagsskjebne med.
Nå vil jeg skrive til dem som i like stor grad har bidratt til at jeg er blitt politiker. Det er selvfølgelig Barbu Vel, det som i dag, i all sin prakt, har vokst og blitt til Arendal Bys Vel.
Som den eiendomsmegleren sa den gangen Barbu Vel kjempet det store slaget sitt, (etter min erindring): “Alt dette oppstyret skyldes en gruppe ressurssterke mennesker som er flinke til å skrive…”
Ja, det som kanskje gleder meg mest i livet, er slike “oppstyr”, som fører til nytte for samfunnet og individer. I begynnelsen var Barbu Vel en samling mennesker som reagerte på at noen ville skjerme deres utsikt til sjøen. Selv om det kanskje var personlige interesser som motiverte de ressurssterke personene megleren skrev om, har saken utviklet seg videre, og Barbu Vel er blitt til hele Arendals Vel. Det er mye symbolikk i motstanden mot forsøket på å bli “skjermet fra utsikten”. Man kan si at utsagnet “å bli skjermet fra utsikten” kan være det samme som “å bli ført bak lyset”. Og når noen vil føre mennesker bak lyset, som den franske filosofen Michelle Foucault ville sagt “underkue”, hva er det som hjelper de samme menneskene? Det er selvfølgelig deres intelligens.
Flaks og intelligens
Barbus beboere brukte det de hadde til rådighet, og de hadde et godt redskap i form av sin intelligenskombinasjon som gjorde dem i stand til å takle den makten som ville bygge i Barbu. Og de hadde også “nybegynnerflaks” som etter min mening “red” på folkets generelle misnøye med utviklingen av samfunnsbyggingsprosjektet.
Men kommer de til å lykkes videre i fremtiden også? Albert Einstein sa omtrent sånn: “Det nytter ikke å løse et problem ved hjelp av det samme tenkningssett som forårsaket det!”
Det er faktisk “Hamlets dilemma” til byen vår. Skal vi fortsette videre i fremtiden med det samme tenkningssettet som vi har brukt i de siste ca hundre og femti år, siden vi feilet i våre forutsigelser om fremtiden? Da fokuserte vi på kortsiktig materiell gevinst og overså viktigheten av den skapende kapital, som individene og samfunnet utgjør i seg selv. Altså, begynner vi for alvor å tenke på nødvendighet av en reform? Barbu Vels “ressurser som kan skrive”, om de ville det eller ikke, har påtatt seg rollen som fornuftens bannerbærere i vår by. Hvordan kommer de til å gjøre det videre? Skal de gjøre det slik som det har vært gjort her i alle de årene vi har bak oss, eller skal de gjøre det på en ny måte, etter Einsteins oppskrift?
Arendal Bys Vel
Er Arendal Bys Vel en samling av mange velforeninger som alle tenker på sin “egen utsikt” og i en slik “harmoni” fremmer den beste løsning? Eller er det en samling av mennesker som hvert eneste øyeblikk har en dyp forståelse og sans for helhet, og tenker ut det beste for alle innbyggere i Arendal? Altså, når det gjelder forestilling om fellesskap hos Barbu og Arendals Bys Vel,- eksisterer fellesskapet som en korporasjon av alle mer eller mindre uavhengige interesseorganisasjoner, eller er det slik at hvert eneste menneske bærer fellesskapet i seg selv? Det er et stort dilemma, etter min mening, og det speiler problematikken som har å gjøre med overgangen fra den gamle dogmatiske, korporative tenkning til en mer nyansert, individfokusert, postmoderne tenkning.
Tenke nytt
Problematikken er så dyp at den kan medføre en reform i etisk tenkning og opprør mot de enormt sterke konformistiske kreftene i samfunnet. Det er et spørsmål Barbu Vel, som nå inngår i Arendals Bys Vel, kommer til å vinne eller falle på etter min mening.
I mellomtiden vil jeg gjerne gjøre leserne oppmerksomme på den frihet og makt som ideer gir individene. Jeg var en som, i de siste fire år, hadde bare “blyant og papir”, stort sett var alene, men samtidig hadde i tankene, så mye jeg kunne, vår by som en helhet i tid og rom. Alt er mulig når man, som Einstein sa, er dristig nok til å skifte tankesett og frigjøre seg fra den tenkning som går i gamle baner.
Det er fint med et begrenset mål som parken i Barbu er, men det er mye bedre med tenkningsfrigjøring som kan skape lykkelige utfall i alle slike saker i fremtiden. Jeg tror og håper på at Barbu Vels innsats faktisk kan være banebrytende for oss.
Sanjin Salahovic