Les Dørums innlegg i Dagbladet her, eller se nedenfor:
Ny giv for forskningen?
Det er tilsynelatende bred politisk enighet om at forskningen må styrkes. Samtidig er det en kjensgjerning av forskningen ikke prioriteres nok, og at vi henger etter våre nordiske naboer og andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør ikke saken bedre — hvileskjæret fortsetter, og forskning og høyere utdanning nedprioriteres. Venstre er tilfreds med at det nå etableres en egen minister for forskning og høyere utdanning, men det er den rødgrønne politikken som må endres.
Noen fakta først: Stortinget er enige om at forskningsinnsatsen skal trappes opp, og Regjeringens Soria Moria-erklæring er tydelig på at forskningsandelen skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2010. Forskjellen mellom hvor mye Norge satser på forskning sammenlignet med de andre nordiske landene er likevel himmelvid. Norge brukte 1,53 prosent av nasjonalproduktet (BNP) på forskning i 2005, samtidig som Sveriges andel var på 3,9 prosent, Finland på 3,5 prosent og Danmark på 2,4 prosent. Kort
oppsummert: Forskningen trenger et løft.
Til tross for tallenes klare tale er forskningsbudsjettene de siste årene blitt gjenstand for en opphetet debatt. Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal mener det satses på forskning, og har gang på gang benektet at de rødgrønnes målsettinger er redusert. I et innlegg på Studvest.no skrev den avgåtte kunnskapsministeren nylig: "2008-budsjettet innebærer en klar vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning, og er således et viktig skritt på veien for å nå regjeringens ambisiøse mål, slik de er formulert i Soria Moria-erklæringen." Likevel slår direktøren i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, nøkternt fast at forskningsbudsjettet ikke imøtekommer de utfordringene Norge står overfor. Budsjettet er heller ikke i samsvar med de målsettingene vi i Stortinget stilte oss bak under behandlingen av siste forskningsmelding.
Venstre utfordrer derfor den nyslåtte forskningsministeren på fem konkrete områder innenfor budsjettet som Stortinget nå behandler:
· Vi må rette opp kuttet i basisbevilgningen til universiteter og
høyskoler
· Vi må bedre forskerrekrutteringen
· Vi må styrke den næringsrettede forskningen
· Vi må styrke Forskningsfondet
· Vi må styrke Norges forskningsråd
Et romslig budsjett gir Stortinget anledning til å rette opp fjorårets kutt i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler. Dersom regjeringens kutt opprettholdes, vil dette medføre alvorlige konsekvenser for våre fremste forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Jeg har allerede mottatt flere henvendelser fra institusjoner om mulig ansettelsesstopp, reduksjon i undervisningstilbud og nedprioritering av forskningsinnsats. Konkret innebærer dette at vi må styrke universitetene og høgskolene med ca. 274 mill. kr.
I budsjettet legges det opp til 350 nye stipendiatstillinger på universiteter og høyskoler. Dette er viktig, men NIFU STEP har anslått at behovet er 520 nye stipendiater hvert år frem til 2016. Universiteter, høyskoler og andre forskermiljøer står foran et generasjonsskifte. I forhold til fjorårets nullvekst med hensyn til stipendiater og den fremtidige forskermangelen, er 350 stillinger ikke tilstrekkelig for å møte behovet i tiden som kommer. Vi trenger ikke vente på en stortingsmelding om forskerrekruttering i 2008 for å handle. Det kan vi gjøre allerede nå.
Den næringsrettede forskningen må styrkes, og vi må fortsette å utvikle virkemiddelapparatet — ikke bygge det ned slik den rødgrønne regjeringen foreslår. Norges framtidige vekst vil avhenge av vår evne til å omsette kunnskap til ny virksomhet. Regjeringens kutt i brukerstyrt forskning i BIA-programmet må reverseres, og SkatteFUNN-ordningen må sikres.
Vi må sikre Norges forskningsråd tilstrekkelig finansiering, og Forskningsfondet må økes. Slik det nå fremstår minner fondet mer om et driftsfond — ikke et fond for strategiske og nødvendige satsinger. De rødgrønne misliker å bli minnet om at regjeringen Bondevik II i 2006-budsjettet foreslo en fondsøkning til 75 mrd. kroner. Likevel er det et faktum at med regjeringens siste budsjett vil fondet utgjøre 66 mrd. kroner. I Venstres forskningspolitiske plattform som ble lagt frem i vår foreslo vi at fondet skal utgjøre 150 mrd. kroner i 2010 — det kommer vi til å følge opp.
I en gunstig økonomisk situasjon er det stort rom for fornuftige omprioriteringer. En ting er sikkert: Vi kan ikke stå stille og se på at høyere utdanning og forskning nedprioriteres. Det er derfor lett å si seg enig med Forskningsrådets direktør, som i en upolitisk kommentar peker på at "ingenting kan være riktigere for Norge enn å satse kraftfullt på kunnskap".
Så gjenstår det å se om statsrådsskiftet markerer en reell kursendring de kommende to årene. Politikk måles først og fremst på det man gjør. Det lover ikke godt at statsministeren i sin presentasjon av den nye ministeren fortsatt bortforklarer hvor svakt det nylig fremlagte statsbudsjettet er for forskning og høyere utdanning.