Av Gunnar Kvassheim, stortingsrepresentant, Venstre
Sjansen for at en kvinne dør som følge av graviditet og fødsel er én til seks i land som Afghanistan og Sierra Leone. I Sverige er risikoen som én til 30.000.
I dette bildet hører det også med at en million barn hvert år mister moren på grunn av «mødredødelighet». Et sted mellom ti og femten millioner kvinner overlever hvert år komplikasjoner knyttet til svangerskapet, men må slite med livslange sykdommer eller skader. Blødninger, infeksjoner og usikre aborter er noen av de mest sentrale årsakene til at graviditet dreper. Det er tragisk, men gir også grunnlag for håp, at det er enkle tiltak som skal til for å få ned mødredødeligheten. I flere land i Øst Asia og Latin Amerika har slike tiltak redusert dødeligheten med 50 prosent.
Det er en skamplett for verdenssamfunnet at to millioner nyfødte barn dør i løpet av ett døgn. Innsatsen for å få bekjempe barnedødeligheten må økes kraftig. Her er det internasjonale vaksinasjonsprogrammet, hvor Norge leder an, svært viktig. Siden det ble introdusert i 2000 har mer enn to millioner liv blitt reddet. Men skal de fire millioner nyfødte som dør i løpet av sin første måned overleve, trengs det mer enn vaksine. Brystmelk, tilgang til antibiotika og kvalifiserte helsearbeidere er av den største betydning.
Barnedødeligheten er velkjent og høyt fokusert overalt hvor bistandsarbeid diskuteres. Mødredødeligheten har hatt langt mindre oppmerksomhet. I forbindelse med den pågående generalforsamlingen i FN har Norge forsøkt å gjøre noe med det. Det ble lagt merke til da statsminister Jens Stoltenberg i sitt innlegg under generalforsamlingen kunngjorde at Norge i tillegg til å holde trykket på vaksinasjonsarbeidet rettet mot barnedødelighet, også vil ha en offensiv mot mødredødelighet. I løpet av den kommende tiårsperioden vil Norge bruke én milliard dollar på tiltak rettet mot barn og mødres helse, kunngjorde statsministeren fra talerstolen.
Det er ikke lett å få oppmerksomhet under FNs generalforsamling, hvor et hundretall statsledere og regjeringssjefer er til stede. Men det er grunnlag for å si at Stoltenbergs fokusering på barne- og mødredødelighet fikk betydelig oppmerksomhet. Det kan jeg og de fem andre utsendingene fra Stortinget, som i en måned har fulgt generalforsamlingen i New York, dokumentere. Milliardløftet fra Norge fikk omtale og ros blant annet i New York Times. Viktigere er det at Norges prioritering har gitt nytt håp til land med høy barne- og mødredødelighet. Det har også gitt inspirasjon til mange i FN-systemet, som arbeider med disse spørsmålene. Nå er det nødvendig at flere land følger opp. Det er tragisk at flere land som blir rikere og rikere ikke øker bevilgningene til bistandsarbeidet.
Burma-krisen, situasjonen i Iran, den planlagte fredsoperasjonen i Darfur og behovet for å modernisere FN-systemet har vært sentrale tema for den norske delegasjonen som følger generalforsamlingen. For meg ble den viktigste beholdningen den økte bevisstheten på omfanget av mødredødelighet og på at Norge kan spille en viktig rolle når den skal bekjempes. Det handler om å redde liv, men det handler også i høyeste grad om å bidra til å bygge livskraftige samfunn i den fattige del av verden.