Endelig er pepperkakene og julemarsipanen kommet i butikkene. Tenk at vi må vente helt til midten av oktober før vi ser antydninger til juleforberedelser i dette landet. Og snart vil vilt fremmede mennesker si "God jul". Og da er man jo helt nødt til å si god jul tilbake — og godt nytt år da selvfølgelig. Hva er dette egentlig for en ordning? En gang i året skal vi late som om vi bryr oss om hverandre. "Jeg er redd synger" Jokke og Valentinerne.
Jul er som om hele verden deltar i en runde med brettspillet Millionær. Det er bare det at spillereglene er veldig forskjellig for de ulike deltagerene verden rundt. Det er dessverre ikke slik at alle får delt ut like mange penger ved spillets start. Noen har kun mulighet for å kjøpe Parkveien eller Kirkeveien, mens andre pendler mellom hotellbesøk og fengsel. Andre igjen får kr 10 000 fra onkelen i Amerika hvert år. Tall fra State of the World viser at Nord-Amerika og Vest-Europa som kun tilsvarer 12 % av verdens befolkning, står for 60 % av verdens private forbruk. Som motpol regner man med at ca 1 milliard mennesker lever for under 1 dollar om dagen. Men det nytter ikke for disse å lese bak på lokket etter regler. Livet for disse har ingen regler som kan hjelpe dem. Menneskerettigheter er dessverre bare et ord vestlige ledere sier vakre ord om. Mahatma Gandhi sa en gang «forskjellen mellom det vi gjør og det vi er i stand til å gjøre, ville være nok til å løse de fleste av verdens problemer».
Så kommer snart tida da alle prøver å være snille mot hverandre – jula. Men det er jo ikke slik at den norske stat prøver å rydde opp i ulikheten, nei tvert i mot, hver desember kutter den halvparten av skatten på våre inntekter. I praksis sier staten: PØS PÅ FOLKENS. For nåde den som tør å sette spørsmålstegn ved den økonomisk vekst. Jeg lurer på om de har samme ordning i u-landene. Ser det for meg masse barnearbeidere i midten av desember hvileløst rundt i butikker fortvilet over hva de skal kjøpe.
I fjor brukte vi (bedrøvlig høyt tall) kroner på julegaver. Det vil jeg ha en slutt på, jeg fronter herved BOIKOTT JULA aksjonen, blir sikert mange av oss. Jeg vil ha full skatt tilbake i desember, og den skal gå utelukkende til å utjevne økonomiske forskjeller. Det hadde vært julegava si det. Hvorfor skal vi på død og liv tylle barn inn i den oppfatningen at verden er et godt sted — hvor vi bare får gaver om vi er snille de siste ukene i desember. Jeg sier ikke at vi må vise filmen "Shindlers liste" på juleaften, men det må jo finnes noe i mellom. Litt sånn som Venstre.
Den franske matematikeren og filosofen Pascal mente at mennesker er elendige skapninger ut fra at vi stort sett tenker på oss selv ut fra instinkt. Men det som skiller oss fra dyrene er at vi mennesker forstår at vi er noe drit. Det stemmer jo ganske godt med vår virkelighet. Daglig skyldes vi over med informasjon om verdens elendighet. Det er ikke det at vi ikke er klar over hva som er problemet. Utfordringen er at vi føler oss så hjelpesløse. Jeg trur noe av løsningen ligger i bevisstheten Pascal snakker om. Vi må slutte å si at vi er glad vi er født i Norge — og heller bli en del av verden og virkeligheten rundt oss. Det siste, et helt klart spark i retning meg selv.
Fredrik Vikse