I valgkampens siste fase gikk landets statsminister og finansminister begge ut med advarsel til velgerne i Oslo: En stemme til Venstre er en stemme til Fremskrittspartiet. I DN 13.10. forteller Siv Jensen at en stemme til Venstre er en stemme til Ap, og at Venstre er "gift med Jens". Begge deler er typisk for partier som helst vil ha fjernet det brysomme sentrum i norsk politikk og tegne politikken i rødt mot blått. Men så enkelt er det ikke i virkelighetens verden.
Borgerlig
Venstre er et liberalt, borgerlig parti som ønsker en borgerlig regjering til avløsning av den sittende. Men det er selvsagt ikke likegyldig hva slags politikk en slik regjering skal føre. Derfor ønsker vi en debatt om politisk retning og substans framfor denne typen besvergelser. Borgerlig politikk har alltid hatt sterk forankring i sentrum, og er ikke tjent med å bli mørkeblå.
Venstre er enig med Kåre Willoch som ikke regner Fremskrittspartiet som et borgerlig parti. Kjennetegnet ved borgerlig politikk er utgangspunkt i det enkelte menneske — ikke i kollektiver. Et annet kjernepunkt er nøkternhet i økonomisk politikk, og årvåkenhet på balansen mellom privat og offentlig sektor. På begge disse områdene svikter Frp. Verdibudskapene i debatten om innvandring og integrering er kollektivistiske og Frp er det mest hemningsløse partiet i Norge når det gjelder å øke offentlige utgifter.
Må ha øyekontakt
Fremskrittspartiet sier stadig at vi først må snakke sammen — før vi kan se om det er grunnlag for uenighet. Venstre snakker med alle hver dag i Stortinget om politiske saker og løsninger, men man setter seg ikke til regjeringsforhandlinger uten å ha som klart mål å nå fram. Da må det være så god øyekontakt med hverandres politikk at en kan se for seg et tett samarbeid — hver dag, på alle politikkens områder. Slik øyekontakt er det ikke mellom Frp og Venstre i dag.
Fremskrittspartiets oppslutning har tre bærebjelker: Det ene er innvandringsmotstanden, det andre er lovnaden om økte offentlige bevilgninger på en rekke områder utover de rammene alle andre partier opererer med. Det tredje er en troverdighet i eldrepolitikken som forutsetter et systemskifte fra lokalt til statlig ansvar. På alle disse områdene er Venstre fundamentalt uenig med Frp.
Miljø en hovedsak
For Venstre er miljøpolitikken en hovedsak. Frp befinner seg på den motsatte ytterlighet, som det mest miljøfiendtlige partiet i Norge. Venstre er et kulturparti. Frp vil rive ned de viktige pilarene i kulturnasjonen Norge. Der Venstre vil styre en naturlig og moderat modernisering av landbruket og distriktspolitikken, vil Frp drastisk rasere det hele — med dramatiske konsekvenser. I utenrikspolitikken vil Frp ha en mørkeblå linje i pakt med Bush, en helt unyansert midtøstenpolitikk og en negativ holdning til FN og bistand.
På område etter område kan en altså se at Frp befinner seg på en ekstrem ytterkant, med en politikk som ikke kan samle noe flertall verken i befolkningen eller i Stortinget. Frp er nærmest pr definisjon et protest- og opposisjonsparti, og det er ikke naturlig at fløypartier som Frp og SV får regjeringsmakt – basert på løfter som aldri kan innfris.
Vi er tydelige
Jeg regner med at det blir mange anledninger de kommende to årene til å gå inn på enkeltheter på de nevnte og andre politikkområder. I motsetning til Siv Jensen, som sier vi bør snakke om det som samler i stedet for det som splitter, er jeg og Venstre opptatt av en ærlig og saklig politisk debatt, der en ikke feier uenighet under teppet, men belyser hvorfor partier vil ha ulik politikk for landet og verden. Det vil være å føre velgerne bak lyset å sanke stemmer på helt egen grunn — og gi inntrykk av at man dagen etter valget kan sette seg ned og forene så store motsetninger i et felles regjeringsprogram.
Dersom Fremskrittspartiet hadde hatt som ambisjon å virke samlende og ledende for et stort regjeringsprosjekt, kunne det ha vist det i praksis. Det har vi ikke sett tegn til. Vi kan jo se om det kommer ny signaler nå. De første anledningene er statsbudsjettet for 2008 og klimameldingen.
Lars Sponheim
Venstres leder