Jeg blir litt fortvilet over innlegget “Odyssé på Munkehaugen” til flyktning og idéhistoriker, Sanjin Salahovic, i Agderposten 9. oktober.
Jeg lever faktisk i et godt demokrati i Norge – Aust-Agder og i Arendal kommune. Jeg har også stilt meg til disposisjon som politiker for Arbeiderpartiet i Arendal.
Jeg tror faktisk på et sosialdemokratisk samfunn – et samfunn som tar vare på hverandre – et inkluderende samfunn.
Flyktning og idéhistoriker Sanjin Salahovic har jeg hørt før. Det var på et møte i bystyresalen som Arendal kommune arrangerte for å få kontakt med våre nye landsmenn og kvinner. Det er fortalt meg at det er en stor gruppe i Arendal. Jeg ble forbauset, da det var omtrent like mange nye landsmenn i salen som i panelet. Hvor er alle våre nye landsmenn?
Demokratiet – det vil i denne sammenheng si Arendal kommune, gjør da mye for å få kontakt. Da jeg mener å være en helt alminnelig nordmann fra Norge, og jeg hører hva Sanjin sier, og jeg leser hva Sanjin skriver, så har jeg mer lyst til å få rede på hva Sanjin kan bidra med. Helt konkret, og ikke hvilke ideer han har, som han har hentet fra det demokratiet han eventuelt har flyktet fra.
Vi i Norge har et godt demokratisk fundamentert samfunn. Vi kan gjøre og si hva vi vil, men vi må også selv ta ansvar for det. Vi gir hver dag integrasjonen nye dimensjoner, vi inviterer til samarbeid og vi inviterer til utvikling osv.
Det å knytte sammen innvandrere og nordmenn er etter min mening meget enkelt. Eksempel: Hvis jeg ønsker å bosette meg i et annet land enn det landet jeg er født og oppvokst i, må jeg selv ta et ansvar. Jeg må følge mitt nye lands lover, regler og skikker. Jeg må selv gjøre noe for å bli integrert.
Med Sanjin Salahovic sitt innlegg, oppfatter jeg ham som at han er kommet til et land som ikke er demokratisk fundert.
Han sier: “En demokratisk fundert, konsistent tenkning er det eneste fundamentet som kan gi integrasjonen en ny dimensjon og i seg selv knytte sammen innvandrere og nordmenn, tror jeg.”
Siden du er flyktning og idéhistoriker og kan skrive og snakke norsk, spør jeg deg helt konkret: Hvorfor valgte du egentlig Norge? Har ikke du og din familie det godt i Norge? Har du ikke møtt det demokratiet du ønsket? Fortell meg og avisens lesere med rene ord så enkelt som mulig, hva du selv har bidratt med positivt for integrering og hva du ønsker å bidra med i fremtiden. Så vidt jeg vet, er både du og din familie blitt godt mottatt i Arendal kommune.