AP-poltiker Eldrup A. Hansen (EAH) skriver fredag 12. oktober et svar på Sanjin Salahovic innlegg av 9. oktober.
EAH kopierer Salahovic tittel Odyssé på Munkehaugen, men legger til gåseøyne. EAHs svar oser av selvrettferdighet. Samtidig som han foregir vilje til inkludering, prøver han å ekskludere Sanjin Salahovic med ufine debatteknikker.
I stedet for å ta opp spørsmålet som Salahovic reiser, kommer EAH med dårlig kamuflerte personangrep og mer enn antyder at han som flyktning værsågod har å være fornøyd med demokratiet "vårt", slik EAH forstår det.
Min lesning av EAHs "Innspill" er slik: "Hold kjeft, du har ingen ting å klage over. Vær takknemlig i stedet for å hakke på oss som "kan" demokrati." De debatteknikkene EAH bruker, er ikke bare uredelige, de er tarvelige. Hvilke teknikker?
Han spiller på anti-intellektualisme når han gjentatte ganger refererer til Salahovic som "flyktning og idéhistoriker" uten at det har informativ verdi i innlegget.
Han skriver uttrykkelig at han ikke er interessert i å høre Salahovic ideer "som han har hentet fra det demokratiet han eventuelt har flyktet fra". Betyr dette at EAH ikke vil høre på og diskutere med mennesker som kommer fra land hvor demokratiet ikke klarte å stå imot nasjonalistiske krefter og etnisk rensing? At de ikke kan ha erfaringer i demokrati og fra kamp for demokratiske rettigheter? Og tviler EAH på om Salahovic egentlig er flyktning siden han skriver "han eventuelt har flyktet fra"?
EAH etterlyser hva Salahovic kan bidra med, "helt konkret". I forbindelse med kommunevalget stod det en oversikt i Agderposten over hvilke lokalpolitikere i Arendal som hadde fått flest "slengere". Salahovic var vel en av dem som hadde fått flest. Flere enn EAH? Er EAHs politiske praksis mer verd og samfunnsgagnlig enn Salahovic engasjement i Venstre? Hans mange kronikker i Agderposten har vært friskt blod i den politiske debatten, ikke minst fordi han ofte ser ting på en annen måte enn vanlig småbymentalitet. Han tør å provosere, og han klarer det. Det er bare synd at altfor få tar opp hansken og svarer ham. Dessverre er ikke EAHs svar noe friskt pust i debatten, det er et gufs.
Måten han blander privatlivet til Salahovic inn i debatten på, er ufin. Spørsmålet om hvorfor han valgte Norge, har ikke EAH noe med.
Og hva er budskapet når EAHs innlegg slutter med følgende?: "Så vidt jeg vet, er både du og din familie blitt godt mottatt i Arendal kommune." Tankegangen er åpenbart: "Jeg (på vegne av kommunen) er vertskap, du er (ubuden) gjest."
Denne "argumentasjonen" er ikke bare smålig, den umuliggjør reell integrering, og det er alvorlig. Jeg utfordrer andre AP-representanter, og andre, til å melde seg på i debatten. Er disse holdningene representative i partiet?
Til slutt vil jeg minne om hovedpoenget i Salahovic artikkel: "Det er ikke demokratisk riktig å hente styrerepresentanter til Munkehaugen kultursenter fra et innvandrerråd utpekt av kommunalt byråkrati og politikere". Det var det saken gjaldt.