Av Tore Nilsen, bystyrerepresentant for Venstre
Professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln uttaler at en slik situasjon vi står overfor i Haugesund kan svekke tilliten til utvalget. Jakhelln understreker at habilitetsspørsmålet ikke handler om den enkeltes evne til å treffe upartiske avgjørelser. Det handler om allmennhetens tiltro til de som skal utøve offentlig myndighet.
Det er altså ikke påtroppende leders personlige integritet eller vurderingsevne det stilles spørsmål ved. Hans ryddighet og åpenhet trekkes ikke i tvil. Det er hans rolle i det politiske liv satt opp mot hans yrkesrolle som er gjenstand for diskusjon. Denne diskusjonen er legitim og nødvendig.
Disse rollene kommer helt klart i konflikt ved flere anledninger. Det er et problem at utvalget får en leder som må melde seg inhabil i saker som involverer en av distriktets største eiendomsutviklere. Det er også et problem at utvalgslederens beveggrunner kan trekkes i tvil dersom han er negativ til prosjekter som er initiert av hans arbeidsgivers konkurrenter. Disse to forholdene alene illustrerer svært godt Jakhellns uttalelse om at situasjonen er egnet til å kaste skygge innover utvalgets arbeid.
Planutvalget er på mange måter et spesielt utvalg. Det er for det første et lovpålagt utvalg som ikke bare skal behandle politiske forhold. Utvalget skal også fatte vedtak i enkeltsaker med utgangspunkt i det lovverket utvalget springer ut fra. Dette er vedtak som angår den enkelte borger, vedtak som gir eller fratar enkelte borgere rettigheter i forhold til vedkommendes egen eiendom.
Utvalget skal bruke skjønn i sin fortolkning av lovverket og overordnede og underordnede lokale planer. I en slik sammenheng framstår det som overveiende sannsynlig at utvalget vil komme til å gjøre vedtak som skaper presedens. Slike vedtak trenger ikke være knyttet til saker som gjelder utvalgslederens arbeidsgiver eller konkurrenter, men vil likevel være svært viktig for deres arbeid. Her ligger et "skjult" habilitetsspørsmål som utvalget helst bør være forskånet fra.
Det blir fra Høyres gruppeleder argumentert med at planutvalget trenger kontinuitet. Det er vanskelig å være uenig i slike åpenbare utsagn. Men kontinuitet skapes ikke bare gjennom personlig representasjon. Minst like viktig er den kontinuiteten som ligger i respekt for overordnede planer, forutsigbarhet og likebehandling, åpenhet og troverdighet i utvalgets arbeid. Slik kontinuitet overlever også de personrokkeringer et valg alltid fører med seg.
Dessverre er det en utbredt oppfatning at habilitetspørsmål utelukkende dreier seg om hvorvidt bukken er egnet til å passe havresekken. Som folkevalgte er vi først og fremst avhengig av den tillit våre velgere har gitt oss. Hele grunnlaget for vårt virke springer ut fra at borgerne har tiltro til vår utøvelse av den myndigheten vi er blitt tildelt gjennom valg.
Vi har vel alle latt oss imponere av artisten som fritt og utvungent sjonglerer med hatter i et omfang og et tempo som kan ta pusten fra noen og enhver. Samtidig har vi vel også alle kjent stikket i brystet, uroen og usikkerheten. Går dette bra? Har han oversikten over alle hattene? Hvilken hatt mister han?
Det er alvorlig dersom vi som folkevalgte selv setter oss i en situasjon som gir borgerne grunn til å stille spørsmål ved hvordan vi sjonglerer med våre hatter. Det kan gi mye spenning, men lite tillit! For Venstre er borgernes tillit viktigere enn politiske hattekunster.