Etter fire år i diverse styrer og råd i kommunen, som aktiv i fylkeslaget og sentrale verv i Venstre så er behovet for å rydde i papirbunken meget stor før en ny politisk høst begynner. Jeg føler det papirløse kontor er fjernere enn noen gang, til tross for at mengden av elektronisk informasjon øker i rekordfart.
Vi kaster over 1 millioner tonn papir i året. Heldigvis har måten papiravfallet blir håndtert på endret seg. Fra at stort sett mesteparten ble sendt på fyllinga, så går nå mer enn 500.000 tonn av papiravfallet til gjenvinning. En tysk undersøkelse viser også at det er miljømessig bedre å resirkulere papiravfall til nytt papir, framfor å forbrenne det til energiproduksjon. Samt at det miljømessig er betydelig bedre å bruke papiravfall framfor tømmer til produksjon av nytt papir. Dette får være en god trøst, nå når jeg står midt oppe i et vanvittig søppelberg med papir.
Skrivemaskin er byttet ut med Pc. Brevet er byttet ut med e-post. Kopimaskin er byttet ut med skanner. Vi har elektronisk saksbehandling, elektronisk arkivering, elektronisk postbehandling, elektroniske søknader, elektroniske billetter, elektronisk faktura, elektronisk dokumenthåndtering osv. Og det ble spådd at det papirløse kontor ville komme som en følge av denne teknologiske utviklingen. For med dagens teknologi kan vi stort sett være på nett over alt og få frem den informasjonen vi ønsker på en skjerm. Men det viser seg at jo mer vi får av e-post, bilder og dokumenter elektronisk, jo mer skriver vi ut. Og at informasjonsstrømmen i tillegg er sterkt økende, er det vel ingen tvil om. Vi har mulighet til å minske papirmengden betraktelig, men likevel drukner vi i papir.
Sakspapirer har jeg ikke noe forhold til om jeg leser på en skjerm eller i en papirbunke. De kan jeg gjerne bare få på e-post. Men aviser derimot, er et unntak. Det er et papir jeg ikke gir slipp på. Det å lese i en papiravis gir meg en opplevelse som ikke kommer ved å surfe på nettavisene. Det er noe mer håndfast og en følelse av identitet og kultur. Jeg har rett og slett et forhold til papiravisene, som ikke jeg får via nett. Det spesielle er at den følelsen har jeg kun for lokalavisene. For Dagbladet og VG fungerer .no versjonen like godt.
Nå er det også utviklet noe som kalles en e-papirskjerm. E-papir regnes som morgendagens skjermteknologi. I Tokyo er nå de tradisjonelle reklameplakater på t-banevognene byttet ut med elektroniske plakater. Disse oppdateres jevnlig med nye bilder via et trådløst nett. Kanskje vi etter hvert vil bytte ut kommunestyrepapirene med et slikt e-papir som ligger på pulten vår i kommunestyresalen, hvor sakene kommer frem etter hvert som de blir behandlet? Så papir er ikke bare papir. Selv ikke i vårt distrikt hvor vi faktisk har produsert ekte papir.
Nei, jeg tror ikke på det papirløse kontor enda, men jeg ønsker meg virkelig et mer papirfattig kontor. Det jeg selv kan gjøre for å få til det, er i hvert fall å ikke skrive ut alt interessant jeg leser på nett. Jeg trenger heller ikke å arkivere både elektronisk og i papirform. Det handler om å endre rutiner. Bare ved det, sparer jeg nok mange hundre kilo papiravfall.
Tonje Løwer Gurholt