Av Per A. Thorbjørnsen, gruppeleder i Stavanger Venstre
Regjeringen foretar nå store endringer i budsjettforutsetningene for byen. Den solen som skulle skinne på eldreomsorgen, kaster nå lange skygger inn i kommunekassen i Stavanger. Det er derfor all grunn til å frykte budsjettet som rådmannen legger fram 19. oktober.
I en formannskapssak advarer nå rådmannen de nye bystyrepolitikerne: Hvis ikke inntektsgrunnlaget styrkes ytterligere vil en måtte gjennomføre mer omfattende effektiviserings-/innsparingstiltak. I politisk klartekst betyr det at sentrale tjenesteområder som helse og skole kan bli utsatt for kutt!
Det er tre uker siden valgkampen var over. En valgkamp hvor de rødgrønne ved enhver anledning fortalte hvor mange milliarder de hadde pøst inn i kommunekassene landet over. Men for 2008 er det bråstopp. I Stavanger er situasjonen at vi må kjempe for å opprettholde tjenestenivået innen helsesektoren og i skolen. Målet var selvsagt å utvide og videreutvikle tilbudene.
Hva er det som har skjedd? Det er spesielt to forhold som rådmannen omtaler.
For det første legger staten om beregningsgrunnlaget for selskapsskatten. Fradragsreglene for selskaper som betaler skatt i utlandet endres. Stavanger kommune taper brutto kroner 184 mill. og netto cirka 83 mill. på denne ordningen. Omleggingen skal visstnok skyldes en feil i beregningsgrunnlaget fra statens side. Men i stedet for at Finansdepartementet tilpasser endringene i regelverket, slik at kommune ikke rammes, blir pengene borte — 83 millioner kroner er mye for enhver kommune å kutte over natten. Saken blir tatt opp i Stortinget i høst, så vi kan ennå håpe at pengene faller på plass. Men mye tyder på at de er borte.
Videre vil også andre statlige endringer få konsekvenser for driftsbudsjettet i Stavanger: Regnskapsforskrifter for momsrefusjon blir endret slik at momsrefusjonen knyttet til investeringer skal føres i investeringsregnskap. Dette innebærer at inntektene flyttes fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett. For Stavanger sin del utgjør dette cirka kroner 100 mill.
Det er rett at det har kommet store summer fra Stoltenberg-regjeringen til kommunene. Det er imidlertid vesentlig å huske på at oppsvinget kom allerede i slutten av Bondevik IIs regjeringstid og at milliarderinntekter også skyldes store skatteinntekter på grunn av det gode arbeidsmarkedet. Renteoppsvinget det siste året kan dog fort få negative konsekvenser for kommunene. Det er for øvrig betimelig og nok en gang minne på at det var helt nødvendige økonomiske inngrep som Bondevik II fortok fra 2002. Inngrepene ga nettopp grunnlaget for den kommuneøkonomien som Stoltenberg II kunne videreføre.
De siste årene er det bevilget store summer til barnehageutbygging, reduksjon i barnehageprisene, gratis frukt i skolene og gratis lærebøker. Alle viktige saker hvor løftene har florert i over tjue år om full barnehagedekning. Men det er grunn til å legge merke til at vi har valgt å prioritere disse områdene foran eldreomsorgen. Nå er bremsene satt på igjen selv om blant annet eldreomsorgen har enda et stykke til å gå før vi er på et optimalt nivå. Hadde vi kunne beholde de millionene som reduksjonen i selskapsskatten representerer ville vi kunne løst dette.
Rådmannen er nå på jakt etter andre inntekter for å få budsjettet i balanse. Rådmannen foreslår at bl.a eiendomsskatten kan heves. Det har flertallspartiene Venstre, KrF og Høyre sagt nei til og budsjettsamarbeidspartner Ap har uttalt det samme. Vi får i dag 120 millioner kroner inn i eiendomsskatt. Det er all grunn til å hevde fra flertallspartiene sin side at eiendomsskatten ikke blir endret verken for 2008 eller resten av perioden. Det skulle tatt seg ut at et statlig bortfall av selskapsskatten skulle kompenseres av merinntekter fra byens boligeiere!
Venstre ville fjernet eiendomsskatten på timen dersom statlige myndigheter hadde akseptert at Stavanger hadde en egen ordning med en egen kommunal skatt på 2 %. Da hadde vi kunnet få merinntekter til kommunen som kunne vært brukt til innbyggernes beste. Dessuten er det slik at Stavanger har sterkere skattevekst enn landsgjennomsnittet. Hadde vi fått beholde disse merinntektene ville mange problemer være løst, men pengene må sendes til staten.
Rådmannen har gitt oss et forvarsel. Vi får et stramt budsjett som ikke gir særlig rom for mange nye tiltak og vekst i dagens tjenesteapparat. Det er et paradoks at det er statlige innstramninger som er årsak til dette. Det er definitivt det motsatte av hva de rødgrønne lovet i valgkampen. Nå avventes statsbudsjettet, og skulle regjeringen være i nærheten av å redusere skattøren i tillegg til de ovennevnte reduksjonene, vil det gi betydelige reduserte inntekter til kommunen. Det ville resultert i budsjettkrise i Stavanger.
Dagens regjeringspartier, samt Frp, påla Bondevik II-regjeringen å innføre en makspris per måned på kroner 1500.- gjennom det såkalte barnehageforliket. Mye tyder på at statsbudsjettet ikke inneholder en slik makspris. Det er forunderlig at partier som i opposisjon pålegger sittende regjering en slik oppgave når de selv ikke makter å gjennomføre oppgaven etter at de har flyttet inn i regjeringskvartalet. Slike partier er det vanskelig å ta seriøst.
Det er en beskrivelse på hva vi har i vente i budsjettet for Stavanger. Millioner er lovet fra regjeringskvartalene til Stavanger. I det samme regjeringskvartalet sitter politikere som forsyner seg med millioner fra vår kommunekasse for å legge dem i statskassen.
Det utfordrer våre kommunale tjenester — veksten i det lokale tjenestetilbudet de siste tre årene ser ut til å være over. Jeg hørte ikke noe om det fra de rødgrønne politikerne i valgkampen…
Byen står fortsatt overfor store utfordringer innen skole og helse og nå satsningsområdet idrett. Vi har påtatt oss store investeringsoppgaver. Det var balanse mellom bedret tjenesteproduksjon og nyinvesteringer for et år siden. Nå viser det seg at statlige endringer igjen skaper ubalanse. Vi må konstatere at ansvaret fullt og helt ligger hos regjeringen.