Som det stod i referat fra interimstyremøtet fra mandag 27.08.07, skulle styret settes sammen slik:
– en representant oppnevnt av bystyret (Atle Svendal)
– en representant oppnevnt av kulturnettverket (Knut Nordbø)
– en representant fra Brukerstyrt senter
– en representant fra Cafe Munken AS
– en representant fra Musikkmiljøet og øvrige brukere
– to representanter utenfra
Når det gjelder det siste punktet, viser jeg til følgende sitat: "Vi kom fram til at dette kunne være representanter fra det flerkulturelle miljøet og ungdomsmiljøet i byen. Vi konkluderte med at vi ville spørre Sanjin Salahovic om å delta, inntil det blir oppnevnt en representant fra et nytt innvandringsråd som skal etableres "
Etter at jeg hadde lest tilsendte dokumenter, ville jeg prate med driftslederen Ole Johan en gang til før jeg tok beslutning. Det skjedde nå på torsdag 20.9. på kontoret hans, og vi fant fram til mye felles når det gjelder tenkning rundt kultur og internasjonalisme. Klart ble det også at huset ville beholde den "internasjonale" tråden det hadde i fortiden og utvikle den i framtiden også. Vi var enige om at vi hadde mange skjulte og ubrukte ressurser i samfunnet vårt, og at de ressursene bør synliggjøres og oppmuntres. Den beste måten å gjøre det på, er gjennom kommunikasjon med andre kulturer og utveksling av erfaring med kulturutøvere og kulturtenkere fra Europa og verden forøvrig. Jeg jobbet selv på Arendal Internasjonale Kultursenter to måneder vinteren 2003, og det var på den tiden at vi begynte å formulere tankene som vi utvekslet, og som jeg har videreført i en rekke artikler siden 2004. Altså; den klare interessen av å satse på internasjonalismen, slik vi hadde gjort før, gjorde at jeg takket ja til tilbudet.
Det var en tilfeldighet at samtalen vår fant sted akkurat før møtet til interimsstyret slik at jeg fikk anledning til å være med på delen som gjaldt meg. På møtet var, i tillegg til Ole Johan, Atle Svendal og Knut Nordbø til stede. Vi pratet litt og ble kjent med hverandre. Knut og jeg utvekslet erfaringer fra Balkan. Han hadde nylig vært på en reise gjennom Albania til Montenegro Vi prøvde å finne en måte å knytte meg til innvandrerrådet på, men det problematiske var nettopp mitt forhold til det "oppnevnte" rådet. Jeg sa klart at jeg ikke har noe å gjøre med det, og at jeg ikke er enig i måten innvandrerrådet ble oppnevnt. (Det er et iøynefallende fravær av offentlig debatt rundt integrasjonsprosessene i Arendal, og debatt er den beste måten å vise respekt til problematikken og de involverte partene. Samtidig går man så langt at man skaper realiteten etter eget hode — noen utvalgte fikk innkallingsbrev og jeg har lurt på hvilke kriterier ble de valgt ut etter.) Videre sa jeg til Atle Svedal at den funksjonen man som styremedlem har, vil gjenspeile den reelle makt hver enkel person har å bidra med i prosessen. Min makt kommer ut fra min ekspertise og kulturstudium samt fra mine tanker som jeg prøver å formidle til offentligheten — noe som igjen kan gi meg politisk støtte. Derfor, hvis de vil ha meg, bør de akseptere meg i samsvar med det jeg virkelig er Svaret vil jeg få nå på torsdag, på neste møte.
Jeg vil dele det jeg her har skrevet med mine partikolleger. Det er flere grunn til det. Én er selvfølgelig å aktualisere tenkningen rundt integrering. Den andre er å akselerere og gjøre mer transparent kommunikasjonen innenfor selve partiet. Jeg mener at en omfattende debattkultur kan frigjøre skjulte, forbedre eksisterende og skaffe oss nye ressurser. Det kan føre til at vår liberale idé kontinuerlig finner syntese med- og anvendelse på realiteten — noe som i seg selv er en av politikkens høyeste mål. Jeg benytter anledningen til å invitere alle partikolleger og lesere generelt til å utveksle med meg kritiske tanker rundt det jeg gjør og skriver.
Sanjin Salahovic