Politikere fra alle bystyrepartiene stilte i panelet, etter at blant andre Anders Rogg hadde hatt innledning om kulturens betydning i omsorgen. Han har sju års erfaring som kulturleder ved et av Oslos mange sykehjem og delte av sine erfaringer innen eldreomsorgen.
Anders Rogg la stor vekt på den enkelte beboers egne ønsker og muligheter til å velge hva man ville delta på. Ikke minst understreket han retten til å velge bort. Kultur og kulturelle opplevelser er en viktig del av en helhetlig omsorg der den enkeltes behov kommer i første rekke.
Aktiv omsorg handler ikke først og fremst om mer ressurser til omsorgssektoren i følge Anders Rogg. Ved det sykehjemmet han arbeidet hadde man gjennom omprioriteringer frigjort midler til en kulturleder i hel stilling. Dette utgjorde 1% av lønnskostnadene ved institusjonen.
Møteleder Sigmund Hansen spurte paneldeltakerne om de var villige til å bruke midler til å opprette tilsvarende stillinger ved omsorgssentrene i Haugesund. Venstres Tore Nilsen svarte bekreftende på dette, og viste til Venstres program ved høstens lokalvalg, der nettopp kulturleder ved hvert omsorgssenter var en viktig del av omsorgspolitikken.
Tore Nilsen understreket at kulturlederens oppgaver ikke bare måtte begrenses til beboerne på institusjonene, men at også de hjemmeboende måtte inkluderes i dette arbeidet.
— Vi har rutiner for å kartlegge behov for hjelpemidler, medisinsk hjelp og praktisk hjelp, sa Tore Nilsen. — Vi har ikke samme rutiner for å spørre om kulturelle preferanser. Det bør være en selvfølge at de kulturelle behovene inngår som en naturlig del av en helhetlig omsorg.
Det var ellers enighet i panelet om at det nå må settes fortgang i planene om et nytt omsorgssenter i Skåredalen. Når dette er på plass vil det være viktig å se på en utvidelse av dagtilbudet. Flere dagplasser og et innholdsrikt tilbud vil kunne være forebyggende og redusere behovet for sykehjemsplasser.
Det var flere innlegg fra salen, og det ble gitt klart uttrykk for at det var avgjørende for tryggheten for både dem som mottok omsorg og deres pårørende at man nå fikk realistiske budsjetter i omsorgssektoren. Mange hadde merket seg den uverdige situasjonen at man år etter år måtte til med tilleggsbevilgninger for å få det hele til å gå rundt.