Vår representant i fylkestinget ble altså førstekandidat Elisabeth Paulsen (bildet) fra Trondheim, mens Hans Bøe, Oppdal, og Randi Rognes (Midtre Gauldal) er vararepresentanter. Venstre gikk fram fra 3 prosent til 3,8 prosent, men økningen i prosent gav dessverre ikke utslag i flere mandater enn en. Men på tross av at vår gruppe på fylkestinget ikke ble større, opplever vi at organisasjonen som helhet har blitt styrket fram mot dette valget, og dette gjør at vi har stor tro på at Venstre skal kunne ha innflytelse på fylkestinget de neste fire årene.
Under følger en kort presentasjon av Elisabeth Paulsen.
Elisabeth Paulsen
Født i 1944 i Trondheim. Vokste opp i Hegra (1947 — 1960). Utdannet adjunkt og jobbet en stund i ungdomsskolen. Fikk fem barn på forholdsvis kort tid, og fant at det var best å holde seg hjemme noen år. Etter at barna påsto at de kunne stå på egne ben har hun jobbet i Arbeidsmarkedsetaten (nå NAV) hovedsakelig innen attføring. De siste ti årene har hun imidlertid vært i KIM-senteret, en bedrift som blant annet er tiltaksarrangør for NAV arbeid — med spesielt henblikk på personer med psykiske problemer og vansker.
Elisabeth kom inn i Trondheim Bystyre som vara i 1983, fast representant fra 1986 — 1995 — vara igjen siden da til dags dato. Startet i Bygningsrådet (1984-1991), satt i formannskapet 1987-1992, har siden vært i miljø og byutviklingskomiteen, fast og som vara, har sittet i Kirke og kultur-komiteen samt vært vara til helse og omsorgskomiteen.
Gløder for:
med en far som var forstmann, ble det tidlig naturlig å bli opptatt av natur og miljø.
(dette ble svært forsterket da min sønn på seks år en tidlig vårdag i 1986 spør: Du mamma, er regnvann rent?" Å ta vare på miljøet er noe av det viktigste vi kan gjøre.
Har i alle år vært opptatt av at det skal være mulig å greie seg uten bil når en bor sentralt. Har derfor vært opptatt av transport og kollektivtrafikk.
Som lærer, som mor til fem unger og som ansatt i tiltak som skal bidra til at vanskelig stilt ungdom kan ha mulighet til å komme i arbeid, blir det viktig å jobbe for at skolen gir et tilbud til alle. Skolen skal være et samlende sted, og kunne gi oss en felles kulturbakgrunn, men vi må også være åpne for at ikke alle finner seg til rette i den offentlige skolen, og må derfor åpne for muligheten for private alternativer.
Gjennom arbeidet med attføring er en svært viktig erfaring det å se hvor vesentlig det der at det enkelte menneske blir sett, og får mulighet til å bruke sine evner og ressurser. Å bidra til at en har penger til livsopphold er viktig, men like viktig at alle mennesker får mulighet til å bidra med det de kan, og få mulighet til å bruke og utvikle sine ressurser.
Dette gjelder også innvandrere. Vi må jobbe hardt for at de som kommer til Norge fra andre kulturer må få mulighet til å lære norsk språk, og få bruke sine kunnksaper i norsk arbeidsliv så langt det er mulig. Her har vi en stor utfordring i å bistå innvandrere i å få benytte sine kunnskaper, sin arbeidskraft.
Det blir også viktig å kunne bidra med å skape noe, blant annet derfor blir kultur så viktig, både som inspirasjon til egen aktivitet og også som mulighet til selv å delta. Det betyr også at omgivelsene har stor betydning, estetiske omgivelser er en sunnhetsfaktor. Derfor blir også arealplanlegging av stor betydning.