Åpning av utstillingen
"Hard Rain. Ei utstilling om klimaendring og effektane på menneske og miljø"
Arkeologisk museum i Stavanger, 12.09.07
Vi har nettopp lagt bak oss en valgkamp som innledningsvis var preget av stor oppmerksomhet om miljøspørsmål, og da i særlig grad på hvilken måte en i Norge skal klare å få ned utslippene av klimagasser. Som kjent ligger Norge langt over de måltallene en har forpliktet seg til gjennom internasjonale avtaler og med den utviklingen en ser for seg i bil- og flytrafikken samt oljeindustrien, kan det bli vanskelig å få til vesentlige reduksjoner. Et stykke ut i valgkampen skjedde imidlertid det at miljøsaken forsvant og på tross av iherdig innsats fra enkelte partier kom den aldri tilbake igjen slik at en av de viktigste sakene for framtiden i Norge og på jorda ble underlig fraværende.
Men fordi en ikke snakker om problemene, betyr ikke det at de forsvinner. Og Arkeologisk museum i Stavanger har på flere områder vært opptatt av saker knyttet til forurensing og klima. Som en institusjon med oppgaver innen kulturminnevern har en følt problemene på dette feltet sterkt. Et eksempel er det store arbeidet bergkunstgruppa på museet har lagt ned for å avdekke og forebygge virkningene av forurensing, for eksempel på en av våre viktigste fornminnetyper, helleristningene. Et annet er den økende bekymringen for tilstanden til gjenstander som ligger i jorda, der de ble lagt ned for tusenvis av år siden av våre forfedre og formødre. Vi ser at kvaliteten på gjenstander, særlig av jern, er mye dårligere på de vi tar opp nå enn de som ble gravd fram for hundre år og mer siden. Derfor vil museet framover nøye vurdere sin vernepolitikk, kanskje har viktige gjenstandstyper bedre av å bli konservert og få stabile forhold i magasinet enn å bli liggende i jorda?
Når det gjelder klima, har det vært et viktig arbeidsområde på museet siden 1970-tallet, bl.a. med en meteorolog i den vitenskapelige staben. Det har vært størst konsentrasjon på mer grunnleggende klimateori og på å avdekke klimaets betydning for menneskene i forhistorien, men dette har igjen ført til at også aktuelle problemstillinger er blitt tatt opp. Her kan nevnes den store klimautstillingen for ti år siden og en rekke artikler og foredrag som er blitt holdt. Det kan også nevnes at museets kafé har godkjent økologisk drift.
Museet er alltid på jakt etter interessante og aktuelle utstillinger å vise for Rogalands befolkning, i tillegg til de vi lager selv. AmS er at av de museene som har desidert størst innlån av utstillinger, og hovedhensikten er å vise det som foregår andre steder. Det er så dyrt å lage utstillinger at de bør vises flere steder enn bare der de er produsert. Ikke alle mener de har råd til å hente inn utstillinger på den måten, men AmS har i mange år helt bevisst prioritert dette.
Da det i vår ble klart at museets store egensatsing "Slaget ved Illerup", om et slag mellom danske og norske styrker ved Illerup på Jylland rundt år 200 e.Kr. måtte utsettes, ble det et hull i utstillingsplanen som måtte fylles. Det ble satt i gang et søk, både på internett og ved at museets folk reiste til Danmark og Sverige for å ta aktuelle kandidater i øyesyn. "Hard Rain. A headlong collision with nature. Ei utstilling om klimaendring og effektane på menneske og miljø" ble funnet på Etnografiska museet i Stockholm. Det er en utstilling om klimaendringer, fattigdom og desperasjon som er blitt til på en spesiell måte.
Like etter Cuba-krisen i 1962 da det ble følt som om verdenssamfunnet lå og vippet på kanten av en atomkrig, skrev Bob Dylan en sang med tittelen "A Hard Rains A-gonna Fall". Sangen er en rystende dialog mellom to mennesker, kanskje en far og en sønn, etter at atombomben har falt. Dylan legger det ene sterke bildet oppå det andre og fram stiger en bekmørk beskrivelse av et samfunn uten håp og uten framtid. Denne sangen var en av de som gjorde Dylan til protestsangeren, et stempel han har forsøkt å distansere seg fra siden.
Engelskmannen Mark Edwards ble inspirert av sangen og begynte en reise, ikke ulik Dylans turné "Never ending tour", til 150 land der han har tatt fotografier som illustrerer Dylans tekst. Det ble en forløsning rent temamessig da han fant å kunne sette tekst og bilder inn i en klimamessig ramme, på kort og iallfall på lang sikt kanskje den mest truende miljøtrusselen i vår tid. Utstillingen er blitt en innstendig oppfordring fra Mark Edwards om å ta utslippene av klimagasser på alvor og at alle må bidra til å snu en farlig utvikling.
Rent teknisk har Edwards valgt ut 43 fotografier med temaer som tørke, oversvømmelse, fattigdom, menneskelig fornedrelse for å nevne noen. Bildene følges av verselinjer fra teksten, noen ganger svært treffende, andre ganger mer antydende. Det er blitt en sterk utstilling som beviser at et møte mellom to kunstnere kan vise sammenhenger for folk som andre trenger tykke bøker og lange filmer til å gjøre.
Utstillingen ble først satt opp i Eden, England i fjor i anledning Bob Dylans 65-årsdag og med hans godkjenning av at teksten ble brukt. Den har siden stått i Stockholm og etter Stavanger drar den videre på turné. Utstillingen har engelsk tekst, der introduksjonen og avslutningen er oversatt til norsk. På gulvet ligger et banner der alle bildene er gjengitt med historien om når og hvorfor de ble tatt. Museet viser i tillegg opptaket fra konserten for Bangla Desh i 1971 der Dylan framfører "A Hard Rains A-gonna Fall".
Museet har på egen hånd laget en liten film der sentrale politikere i Stavanger kommune svarer på spørsmålet om hva de har tenkt å gjøre for å begrense utslippene av klimagasser lokalt. Denne filmen vises også på museets hjemmeside.
Med dette erklærer jeg utstillingen for åpnet.