Hun har kun vært i politikken ett år, men gjør seg allerede bemerket. Etter 14 år i Norge stiller hun på Arendals Venstres liste foran kommende kommunevalg og hun er ikke snau i sine uttalelser. For Abdi Aman anser seg som utpreget sosial og samfunnsengasjert. Opprinnelig er hun fra Somalia, og en av fanesakene er å legge til rette for innvandrere i Arendal.
– Venstre har en mer liberal politikk enn de andre partiene derfor har jeg engasjert meg, sier Dega Abdi Aman som kjemper for å ivareta rettighetene til Arendals nye landsmenn.
Sosiale lover
– Nordmenn har ingen forutsetning for å kunne sette seg inn i situasjonen til flyktninger eller innvandrere når de kommer til Arendal. Det nytter ikke at politikere sier – Her har vi en firkant og der skal vi samle alle utlendingene, sier hun engasjert og vifter med armene.
– Det er skikkelig vanskelig for de aller fleste utlendinger den første tiden, selvfølgelig skal de lære norsk, og gå på skole. Det viktigste er at vi som samfunn åpner armene og er inkluderende. For utlendinger må lære de sosiale kodeksene og få en plass, for å lære Arendals uskrevne regler, sier hun.
– Vi må sammen få til et bedre samfunn. Mange av innvandrere har høyskole, og er kvalifisert til høye stillinger. Da nytter det ikke at næringslivet stenger dørene sier Venstre politikeren som ville brukt penger på et utvidet program for å få innvandrere i arbeid hvis hun satt på pengesekken.
Hva synes du om de innvandrerne som kommer til Norge og kun lever på sosialen, skal de kastes ut?
– Nei, det synes jeg ikke. Det er mange grunner for at innvandrere ikke klarer å komme seg i arbeid. Derfor må vi sørge for et bedre støtteapparat. Flere har psykiske problemer og trenger hjelp. I likhet med nordmenn, faller andre utenfor "systemet" av ulike grunner. Utfordringen er å få alle i arbeid, mener Abdi Aman.
Interesser
Hun vil ha et mer aktivt næringsliv som åpner dørene for flere lærlingsplasser.
– Man kan ikke si at vi trenger ressurser for eksempel bare innen IKT eller omsorg i Arendal, og tvinge utlendinger inn på en liten firkant og bygge opp en mur rundt dem der vi stenger deres valgfrihet. Vi må erkjenne at utlendinger også har ulike interesser, og derfor åpne opp for et samarbeid, kanskje mellom bedrifter der de kan bli kjent og se hvordan enkeltindivider fungerer i et jobbfellesskap, sier hun.
Når det gjelder skole er hun ikke nådig i sin dom. Hun mener lærerne gjør en god jobb, hun erkjenner at det er ressursmangel og vil bevilge mer til skolesektoren. Men problemet er foreldrene, sier hun.
– Det er foreldrenes ansvar å lære barna disiplin, det er alt for lite respekt til lærere i den norske skole. En respekt som må læres innen husets fire vegger.
Barn er ikke en maskin
Selv om hun savner respekten hos barn på skolebenken, mener hun også barn synes for lite i Arendal.
– Hysj, hysj og nei, nei, er ord som brukes for mye mot barn av voksne. Barn skal ikke oppdras som maskiner, men må også få luftet sine meninger, være trygge på sitt engasjement men fortsatt ha respekt for autoriteter, som faktisk en lærer er, sier hun.
Hun tror fremmedfrykten fortsatt finnes skjult i Arendal, men mener byen er på vei til å bli en kulturell smeltegryte. Og hun synes utlendinger skal reise mer, også utenfor Norge og Arendal sine grenser.
– Vi trenger å få inn andre inntrykk på hvordan verden fungerer utenom vårt opprinnelige hjemland, det er slik det hele blir satt inn i en større sammenheng. Hun tror utlendinger generelt har mye å by på, nettopp fordi de bringer med seg verdier som er annerledes, og hun mener det er mulig å forene det arendalske med det utenlandske slik at det blir en " win win" situasjon for begge parter.
– Jeg håper og tror Arendal på sikt kan bli til nye "Paris" eller "London". Jeg vil aldri flytte herfra, naturen og havet er helt fantastisk, derfor vil jeg arbeide for å gjøre byen til nettopp en internasjonal arena som byen vil vokse på, avslutter Venstrekvinnen.