Siden Stortingsvalget i 2005, der Venstre fikk 5,9 prosent av stemmene og 10 representanter, har Venstre bitt seg fast på over fem prosent.
Stabilitet
– Vi sprengte en grense i 2005. Nå hefter det ikke lengre ved Venstre at vi er så små at det kan være bortkastet å stemme på oss. Dette, et tydelig politisk budskap og en sterkere organisasjon, er kanskje den viktigste viktigste grunnen til stabiliteten i Venstre, sier generalsekretær Terje Breivik.
Partisplittelse på Røros
Dersom meningsmålingene to dager før valget slår ut, vil Venstre gjøre sitt beste kommunevalg siden partisplittelsen 1972. Sist gang Venstre gjorde et relativt godt valg var i 1995 med 4,9 prosent. Vi må helt tilbake til 1975 for å finne et bedre resultat enn 5,2 prosent.
Tidlig i syttiårene var de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC (EU) store (se Wikipedia). Dette var den viktigste viktigste årsaken til at Venstre ble splittet på landsmøtet i 1972 på Røros. Ja til EEC-fløyen i partiet brøt ut og dannet Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet. Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988.
Venstres oppslutning (i %) ved kommunevalg
1928: 10,0
1931: 11,6
1934: 11,6
1937: 11,1
1945: 8,0
1947: 9,4
1951: 9,4
1955: 8,5
1959: 8,9
1963: 8,4
1967: 9,8
1971: 8,5
1975: 3,7
1979: 5,2
1983: 4,5
1987: 3,9
1991: 3,7
1995: 4,9
1999: 4,4
2003: 3,9