Solfrids visjon for Kragerø

Dette er visjonen til Venstres ordførerkandidat i Kragerø, Solfrid Rui Slettebakken

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Når du runder rundt Rapen…

Når du runder rundt Rapen en sensommerdag, ser du kulturfyrårnet ved den nyrenoverte skolen kneise mot sky

Med teater, musikk og utstillingsamfi

Ja, da nærmer du deg en spennende kulturby!

Gallerigangen fører deg i kong Oskars fotspor utpå kanten til glassheisen. Denne glir langs Teilerheia ned og du går ut i en bugnende byhage, gamle Buckholmparken der en diskret innkjørsel fører inn i en miljøtunnell med både forbindelse vest til Skrubben og øst til Byfjellparkeringen som er utvida til mer parkering.

Brosteinlagte gåtraseer fører rundt i denne lille trehusbyen. Gatelampene har et eget språk, et historisk sus fra fordums dager. Ved hvert smau, hver trapp, hvert torg henger det smijern – tavler laga av Smia, som diskret forteller hva som finnes og hva som forgår. Klassisk musikk lyder ut fra Galleri Nicoline, jass høres oppe ved Løkka galleri. Bilstøy finnes nesten ikke.

Kulturskolen er aktiv med musikkøvelser på Lille stop:n og da du kommer forbi den vakre kirkehaugen ser du et kulturkvartal som ligner på ett picasso ansikt, litt ute av proposjon,men du så spennende. Funkisbygningen funkler, toppmoderne lokaliteter og faciliteter. Kulturarrangementer foregår i bygninger så lurt og spennende sammensatt at kvartalet fascinerende trekker deg til å gå rundt og suger deg inn. Både indre og ytre trapper og smau leder kulturkvartalet ned til sjøen,til kystkulturens vogge i dobbel forstand. Her lukter det historie,her løftes du inn i kulturell utfoldelse som går litt ekstra under huden. Er det shantys som høres?

Biørnen i Biørnsborgparken ligger trykt,men aktiviteten er tydelig stor her rundt. Barn og unge i fri utfoldelse, lek og liv! Frodig og grønt. Ærverdige bjørnsborg er knyttet opp mot kulturmiljøet. Politiet har fått seg hus sammen med Nav og Brannvesen,Havnevesen og Teknisk på Tangen.

Wiik i bukta selger biodrivstoff og har elbil lading. Her er tydelig flust av miljøbevisste innbygger. Sykkelfilene og vegene er flittig brukt. Bysykler lyser opp. Det er tydelig kultur for bevegelse,for helse og miljø i denne byen.

Biodrivstoffet er kortreist, i Sannidal ligger utvinningsanlegg som leverer til hele regionen. Ospa i Sannidal blir rydda,men kulturlandskapa har og tydelig fått spennende nye tider, med husdyr som beiter, og med levering av kortreist mat til torgsalg og til butikker.Det økologiske landbruket er sterkt i regionen. Det er dette som lønner seg nå!

Ser du rundt i bukta ved Wiik ligger småskala husa tett i tett og lyser med sine røde teglsteinstak. Her er det menneskelig målestokk på alle hus,utforma i respekt for det historiske særprege med moderne snitt og smett som krydrer arkitekturen. Fra promenaden langs sjøen stikker smaua seg inn og ut. Grøne torg skimtes innafor i siktlinjene. Folk går og prater,barn leker og husker og klatrer. Hundene strekker seg i solvarmen.

Det er et yrende folkeliv på promenaden,håndverkere,butikkansatte og kunder til svært ulike bransjer. Det er enkeltmannsforetak, småbedrifter, kunst og håndverk, siste i miljøprodukter som eget foretak, rettferdig handel og gjenbrukstorg! På dette torget kan folk sette fra seg brukbare gjenstander fra møbler til elektriske artikler som de skal kvitte seg med mens andre kan ha bruk for det. På ett av de små torgene er det barnas marked! Her kan barn selge og kjøpe av hverandre en gang i måneden.

Ferjene går ofte. Skjærgården har økende tilflytting. Elevtallet på skolene er oppadgående, optimisme og grûndervirksomheten rår! Entusiasme og engasjemen! I kulturlivet i skjærgården i opplandet i miljøet ! Bærekrafttanken er ledesnora for all virksomhet. CO2 parameteret viser nedgang for hvert kvartal. Kommunen har kuttet gjennomsnitt 8 % på ett. Næringslivet ,det offentlige tenker hele tiden nytt.

Gondolbanen som bl.a. Fjordbåtselskapet har en stor aksjepost inne i, slynger seg og strekker seg via Tåtøy til Lindviksheia. Her ligger geo stier og gruveopplevelser og venter. Vil du ikke dra på dette ,tar du å ringer fra telefonen på Servicetavla som viser Kulturarenaene og Kulturstiene i Kragerø! Taxi eller sjuttelbuss? Bysykkel ? Du velger.

Høyskoletilbudet i golfsporten gir mange spreke studenter,men også turister vil oppleve og vil være i bevegelse, ikke bare på Levangsheia og på de unike svaberga på Portør, men vil delta i byen sitt kulturliv.

Kollektivtilbudet er mangfoldig og raust i Kragerø. Ferjer kombinert med skyssbåter av ulik art, drevet på biodisel. Kragerøkoggen har fått sin renessanse,både som skyssmiddel og som en del av grønn turisme. Taubåt mellom Furuholmen og byen og mellom Furuholmen og Tåtøy er en liten attraksjon.Glassbunnbåten fører oss litt under overflaten, men de spennende maritime "pakkene" fører oss ned til karismatiske fiskearter som blåstål og rødnebb,ned i østersriket og sukkertaren lyser frisk på sjøbunnen. I skjærgården drives grønnturisme meir enn noen gang. Makrellfiske, ålefiske med ditto matoppfølging har gode linker til Spa hotellet på Stabbestad.

Stedet Stabbestad har nye boligområder, barnehagen og skolen har stor aktivitet og denne skolen som de andre i kommunen satser fullt på lokal identitet innen entreprenørskap ,kultur og miljø. Skoleelevene er aktivt med i observere og overvåke "egen fjord" og luft og jord.

Kragerø videregående har flere bedriftsklasser. 2 av 10 av disse elevene vil starte sin egen arbeidsplass! Skolene i Kragerø har tatt utfordringene for framtida innover seg!

Det ropes ikke etter ungdomsklubb. Ungdommene tilføres midler for egen styring,tar ansvar for seg selv og egen virksomhet i fritida og det er et mangfold av kulturelle aktiviteter i denne lille byen,sport,musikk,teater,film,IKt m.m

Ungdomsbedrifter drives flere steder ute i byen. Her tar de inn egne midler til videre drift. Snakk om å bli funksjonell i samfunnet! Politiet og barnevernet har lite å gjøre. Det er veiledning og forebygging som er hovedarbeidet . Politiet er som Poltimester Bastian opptat av at alle har det bra,og det har de tid til å gå rundt og se. Barn i Kragerø har det trygt både i hjemmet og i lokalmiljøet.

De eldre bor enten i egne hjem,omsorgsboliger eller på sykehjem. Her finnes private sykehjemsavdeliger som er i konkurranse med de offentlige. Det høyner kvalitetet,men kommunen har klare kriterier for hvordan de gamle skal ha det! De skal få rødvin til torsken, de kan velge baylis til kaffien. Det er rause rutiner i omsorgskulturen i denne byen!

Solfrid Rui Slettebakken

Dette står også i KRAGERØNETT

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**