I hva slags bleie bæsj og tiss havner er derfor viktig miljøpolitikk. Ett barn produserer i snitt omtrent ett tonn bleieavfall i løpet av bleieperioden på to å et halvt til tre år. Dette avfallet tar svært lang tid å bryte ned. I følge GLØR må de brukte bleiene siles ut av matavfallet, destrueres og kokes før den lange nedbrytingsprosessen kan begynne. Når man i tillegg tenker på transporten av bleiene og avfallet råder det ikke tvil om at tøybleier er et mye mer miljøvennlig alternativ, selv om man bruker vaskemaskinen oftere. Tøybleier kan også brukes til flere barn og når man er ferdig med bleieperioden, har man en fin haug med kluter å vaske med. For en småbarnsfamilie kan tøybleier dessuten bety sparing. Bleieperioden til våre tre unger koster rundt 2000 kroner, mens en familie på fem som velger engangsbleier må ut med minst 15 000 kroner for å dekke utgiftene til tre bæsjerumper. Et viktig bonus er også at barna blir raskere ferdig med bleiene — man kjenner seg våt, når man har på seg en tøybleie.
For å oppmuntre til tøybleiebruk får alle foreldre i Finland noen tøybleier som en del av en større utstyrs- og klespakke som alle familier får når de får en ny baby. I Norge har flere kommuner og renholdsselskap valgt å sponsorere foreldre som har valgt å bruke tøybleier til barna sine. Denne sponsoreringen skjer i form av penger på kontoen ved framvising av en kvittering. Lignende tiltak bør også vurderes i Lillehammer kommune.
Å bruke tøybleier trenger ikke å være en fundamentalistisk religion. Å erstatte et par engangsbleier per dag er allerede et godt tiltak mot en grønnere verden — og bleiene kan vaskes med annet tøy på 60 grader.
Sanna Sarromaa og
Rune Sarromaa Hausstätter
Lillehammer Venstre
Foreldre til tre tøystumper