En daglig dose musikk.
Hvis jeg var kunnskapsminister, ville jeg straks sette i gang et forsøk med én musikktime pr. dag fra første klasse av i grunnskolen. Ved evaluering etter for eksempel tre år vil vi høyst sannsynlig kunne fastslå at disse barna kan lese, skrive og regne minst like bra som de barn som ikke har fått dette undervisningstilbudet. Istedenfor ekstra timer i lesning, skrivning og regning får barna daglig en dose musikk. Skoledagen får hver dag en “oase” med sang, bevegelse til musikk, dans, musikklytting og kreativ forming av musikk (“komponering”). Elevene vil hver dag se frem til denne timen, hvor de kan være kroppslig aktive, bevege seg til musikk og musisere sammen.
Forskning i Tyskland.
Professor Hans Günther Bastian sto i spissen for en undersøkelse som ble gjennomført ved syv grunnskoler i Berlin i perioden 1992 – 1998. Resultatene av undersøkelsen er referert i boken “Kinder optimal fördern – mit Musik”, Schott Musik International, Mainz 2001. Rapporten fra langtidsstudiet heter “Musik (erziehung) und ihre Wirkung”, og er også utgitt hos Schott, med tilhørende CD-rom.
Man ville undersøke om det å lære å spille et instrument, det å musisere sammen og generell undervisning i musikk ville kunne ha en positiv innflytelse på barnas intellektuelle, kreative, estetiske, musikalske, sosiale og psykomotoriske ferdigheter. Dertil ville man se om musikkundervisning også kunne øke barnas lære- og yteevne, deres konsentrasjon, engasjement, selvstendighet etc.
Utvalget av klasser.
Fem grunnskoleklasser i Berlin ble valgt som “modellgrupper” og to klasser som “kontrollgrupper”. Med unntak av en klasse i “kontrollgruppen” lå alle grunnskolene i hva man kan kalle “underprivilegerte områder” i Berlin. Elevene i “modellgruppen” fikk to timers musikkundervisning pr. uke. I tillegg fikk de individuell eller gruppeundervisning på instrument, og de spilte i ulike ensembler. “Kontrollgruppen” fikk ingen spesiell musikkundervisning. Materialet var i 1992 totalt 170 elever, fordelt på 130 i “modellgruppen” og 40 i “kontrollgruppen”.
Undersøkelsen skilte seg fra tilsvarende undersøkelser i andre land ved sin varighet over seks år. Undersøkelsesteamet var i stadig dialog med lærerne både individuelt og med årlige konferanser over tre dager. Undersøkerne var også i kontakt med foreldre og foresatte, med årlig ca. 170 møter med disse. De snakket også med elevene selv, og ga dem kreative oppgaver, som tegning og maling, “komponering” av egne melodier etc.
Resultatene.
Til tross for færre timer i både matematikk og engelsk hadde “modellgruppen” like gode kunnskaper i disse fagene som “kontrollgruppen”. Musikkundervisningen av “modellgruppen” hadde således ikke gått ut over fagene matematikk og engelsk. Ferdighetene i rettskrivning på morsmålet lå heller ikke noe tilbake for “modell”-elevene. Tvert imot fant man at “modellgruppen” var klart bedre i rettskrivning enn “kontrollgruppen”.
Man fant også at musikk, musisering og musikkundervisning over et lengre tidsrom signifikant høynet barnas intelligens, og deres konsentrasjonsevne ble også forbedret. Musikk utvikler personligheten, forbedrer det sosiale miljø og bedrer også integrasjonen mellom ulike etniske grupper.
Forskning i USA.
Forskere ved University of California fant at førskolebarn som fikk pianoundervisning i seks måneder klart forbedret sine evner til å løse oppgaver i rom og tid, og hadde en klarere forståelse av forhold mellom størrelser (“spatial-temporal reasoning”). Artikkelen er publisert i Neurol Research 1997: “Enhanced learning of proportional math through music training and spatial-temporal training” av A.B. Graziano, M. Peterson og G.L. Shaw.
Flere andre undersøkelser i USA viser det samme. Noen barn fikk undervisning på piano, mens en annen gruppe fikk undervisning i data. “Pianobarna” viste en klart utviklet romsans og bedret forståelse av proporsjoner sammenlignet med databarna.
Musikk for musikkens skyld.
Lars Saabye Christensen sier i sitt dikt “Kammertoner”: “Uten mennesker, ingen musikk, uten musikk, ingen menneskelighet”. De fleste mennesker er opptatt av musikk, og de som selv får være med å utøve musikk får en annen opplevelse enn bare ved å lytte til den.
De merker hvordan musikken griper dem, hvordan både kropp og sjel, hjerte og hjerne engasjeres i musikken. Daglig musisering i skolen skal ikke ensidig begrunnes med at musikken hjelper barna til bedre lese-, skrive- og regneferdigheter. Musikken har sin egen begrunnelse ved at den gir våre liv et dypere innhold. Også av den grunn bør våre barn få oppleve musikk daglig, på skolen, i hjemmet og andre steder.
“Canto, ergo sum” – jeg synger, altså er jeg. En liten omskrivning av Descartes’ postulat “cogito, ergo sum”.
Skolen som kulturformidler.
Skolen har også en viktig rolle som formidler av vår egen musikk-kultur. Gjennom musikkundervisningen får barna lære sangene fra vår “sangskatt”, og de blir kjent med norsk musikk fra eldre tider og frem til i dag. Det er en like selvfølgelig del av våre barns utvikling å lære om landets sang/musikk som å lære om våre store diktere og arbeide med vårt lands språk. Slik opplever barna en kontinuitet i sin kultur som er sterkt identitetsskapende.
Gammel og ny musikk.
Dette betyr selvfølgelig ikke at musikkundervisningen ikke skal ta hensyn til at dagens musikk også er den oppvoksende generasjons musikk. Denne musikken hører naturligvis også hjemme i undervisningsbildet. Likevel er det grunn til å understreke at skolen bør ta ansvaret for å vise barna noe av det de ikke får med seg fra mediene.
Det er en menneskerett å få synge, og det er i skolen du skal få lære det, hvis du ikke allerede har lært det hjemme eller i barnekoret. Musikklæreren i vårt opplegg med én daglig musikktime må både kunne synge, danse og spille.
Hva venter vi på?
Musikk er et like viktig fag i skolen som norsk og matematikk. Det visste man allerede i antikken. Musikk skal ikke være en fritidsbeskjeftigelse og heller ikke en dekorasjon ved eksamensfester. Musikk er et fag som alle skal få lære, på linje med det å lese, skrive og regne. Men musikk skal ikke bare læres, men også oppleves. Vår kunnskapsminister vil kunne bli den første som innfører daglig musikk i skolen.
Et utvidet kinesisk ordtak.
“Hvis du vil planlegge for et år, så plant ris. Hvis du vil planlegge for en tiårsperiode, så plant trær. Hvis du vil planlegge for et århundre, så begynn med å utdanne mennesker.”
Og vi kan tilføye: “Hvis du vil planlegge tusen år frem i tiden, så begynn med å utdanne unge mennesker i musikk!”