Hvor det ble av klimatrusselen?

Klimatrusselen så lenge ut til å bli et hovedtema i valgkampen. Slik gikk det ikke. eneste håp er at kommunestyrene og fylkestingene vedtar ambisiøse miljøplaner

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Skog høst løv sti marka

Foto: Jan Harsem

Klimaproblematikken druknet i Oslo-ordførerens hemmelige konto i Sveits, Frps pengebruk i stortingsgruppa og den interne maktkampen i Krf. Hvor ble det av vår tids største utfordring? FNs klimapanel (IPCC) beskriver nylig i en ny rapport en del tiltak for å redusere globale utslipp av klimagasser. Rapporten dokumenterer at det må handles raskt hvis vi vil stanse klimaendringene. Uten ytterligere tiltak vil utslippene av klimagasser øke med 25 til 90 prosent fra 2000 til 2030. Rapporten slår også fast at det er over 90 prosent sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapte. Derfor har vi en plikt til å handle nå og ikke skyve problemene over på framtidige generasjoner.

TROVERDIGHET

Yxney, vår

Foto: Tor Homleid

Likevel har miljøspørsmål vært fravæerende i valgkampen både her i Hedmark og på Nrks valgsendinger. Det er trist. I dag kom kanskje noe av forklaringa. Tekna som organiserer 47 000 medlemmer innenfor teknologiske yrker, blant annet ingeniører som jobber i kommunene, har nylig gjennomført en undersøkelse blant lokalpolitikere. Der blir det opplyst at 90 % av alle politikerer ønsker å gjøre noe med klimaproblemene. Når alle er enige om en sak blir noe av den politiske sprengkrafta og dermed dynamikken borte. Tradisjonelt og historisk er det Venstre, Krf og SV som har troverdighet i miljøsaker. Venstres tidligere leder, Arne Fjørtoft, foreslo foran valget i 1989 en CO2 avgift. Forslaget ble latterliggjort og ble aldri vedtatt. Venstre var for tidlig ute. I dag forstår nesten alle at miljøhensyn må danne rammen for all utvikling. Som samfunn kan vi velge å gjøre relativt små tiltak nå eller vente og måtte gjøre dramatiske omlegginger en gang i framtida.
Mange av disse miljøtiltakene kan og må iversettes på lokalnivå.

MILJØPLANER

Gunnar Kvassheim deler ut miljøprisen.

Foto: Claus Haals

Venstre håper at kommunestyrene og fylkestingene vedtar ambisiøse miljøplaner. Det innebærer krav om vannbåren varme i nybygg, innkjøp av elbiler eller biler som går på biodiesel eller bioetanol. Hedmark har mye landbruk og må få satt i gang biogassanlegg som kan levere varme og strøm. Dette kan bli ei viktig tilleggsnæring for landbruket og samtidig bli et godt miljøtiltak. Kommuneplaner som legger til rette for minst mulig transport mellom hjem, arbeid, barnehage og skole. Det er viktig at samfunnet innrettes slik at det blir mulig å velge miljøvennige løsninger. Venstre har lenge krevd en omlegging av skattesystemet med grønne og røde skatter hvor miljøskadelig forbruk skal beskattes høyt og med en tilsvarende reduksjon for skatt på inntekt. Venstrefolk vil sørge for å sette miljøsaker på dagsorden rundt i kommune — og fylkesting. Når miljøhensym skal veies mot økonomiske hensyn, skal venstrefolk alltid stå på miljøets side.

Erik Ringnes
Leder Hedmark Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**