Dørum er fast kommentator i spalten «Rett på sak» i Bladet Utdanning. Les hele innlegget hans nedenfor, eller på Utdannings nettside.
Lokalpolitisk engasjement for skolen
Valgdagen er like rundt hjørnet. I skrivende stund trappes valgkampen opp over hele landet. Lokale kandidater står på stand, det arrangeres folkemøter og postkasseaksjoner. I tv-ruta er det dueller og valgdebatter flere ganger i uka.
Det er ingen tvil om at valg engasjerer, og selv om vi stortingspolitikere ikke er på valg så kan jeg skrive under på at denne perioden er en hektisk tid for oss. For lokalpolitikk er viktig, ikke minst for de mange av oss som er opptatt av skole- og utdanningsspørsmål.
Tidligere har jeg skrevet i denne spalten om viktigheten av at lokalpolitikere engasjerer seg i den lokale debatten om skolen. Kommunene er skoleeiere, og lokale folkevalgte har et ansvar for skolen som går lengre enn bygningsmessig infrastruktur, selv om dette selvsagt også er svært viktig.
Skolens innhold
Mitt mantra har hele tiden vært at lokalpolitikere må gjenoppta debatten om skolens innhold i kommunestyrene rundt om i landet. Og skolens innhold kan være så mangt – alt fra lærerens arbeidsforhold, lokalt tilpassede pedagogiske prosjekter, til organiseringen av den enkelte skole.
Det er flere temaer som er sentrale for den lokale skolepolitiske debatten. La meg kort nevne noen eksempler: I mange kommune- og fylkesstyrer rundt omkring i landet har Venstre-representanter tatt opp spørsmålet omkring en systematisk etter- og videreutdanningsordning for lærere i form av et kompetanseår, og hva den enkelte kommune og fylke kan gjøre i denne forbindelse. Mange steder har man besluttet å utrede en slik ordning videre.
Tilsvarende vet jeg at mange Venstre-representanter har varslet at de vil løfte debatten om hvilke seniortiltak kommunen som skoleeier kan treffe for å beholde verdifull kompetanse i skolen lengst mulig. På denne måten kan man se på hva den enkelte kommune kan bidra med, både som arbeidsgiver og i forhold til å demme opp for den kommende lærermangelen i norsk skole. Venstre har løftet temaet på Stortinget, og lokale kandidater følger opp lokalt. Andre temaer som egner seg for den lokale skolepolitiske debatten kan være spørsmålet om den enkelte kommune har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse i administrasjonsleddet, eller hvordan det tverrfaglige støtteapparatet i kommunen fungerer i forhold til elever som av ulike grunner sliter og har det tøft. For å nevne noe.
Kommunestyrene
Etter min mening burde det være jevnlige generelle skolepolitiske debatter i det enkelte kommunestyre. Av erfaring vet jeg at slike debatter virker svært bevisstgjørende og motiverende. Et nyttig verktøy i denne sammenhengen er avtalen mellom KS og lærerorganisasjonene i forbindelse med diskusjonene om mål for skolens utvikling. Det er åpenbart at lokale folkevalgte bør ha en mening om målene for skolens utvikling, noe som etter min mening er selve kjernen i oppgaven og ansvaret man har som skoleeier.
Pedagogisk frihet
Selv om jeg ivrer for at lokalpolitikerne skal engasjere seg i debatten om skolens innhold mener jeg ikke at politikere skal styre det pedagogiske arbeidet i skolen. I Venstre er vi forkjempere for pedagogisk frihet, og ønsker at skolene i størst mulig grad skal være selvstyrte.
Lærere skal få være lærere – ikke byråkrater og funksjonærer. Men det forhindrer likevel ikke at lokalpolitikerne kan være engasjert i skolen. Jeg tror tvert imot at det er en styrke at politikerne i større grad kommer på banen i skolespørsmål. På denne måten sikrer man en best mulig dialog og samhandling mellom folkevalgte og den enkelte selvstyrte skole. Samtidig sikrer man at kunnskapsskolen også forankres lokalt.