Det er med forundring jeg ser de regjerende partiene åpne den ene politiske pengesekken etter den andre. Hvorfor har det da vært slik påholdenhet når det gjelder tilstrekkelig midler til skole og kompetanseløftet, og når kommer den sure svien, og hvem svis, tenker nå jeg.
Det er i løpet av de siste årene blitt tildelt økte rammer til kommunene, samtidig som det kommunale skattøret er blitt redusert, og renta har steget kraftig. Ting har vel jevnet seg sånn passelig ut over tid når kommunene har gjort investeringer og lånefinansiert skolebygg og eldreboliger. Når øremerka integreringstilskudd legges inn i de økonomiske rammene til kommunene — er det også fare for at vi nærmer oss en reell nedgang i kommuneøkonomien og ikke den økningen som påberopes de rødgrønne. Ta med den ene og gi med den andre handa — er et kjent uttrykk.
En løssluppen og glad rød-grønn gjeng kan være en trussel mot både kommuneøkonomi, og en trussel ikke minst mot den som har lånefinansiert alt fra studier til hus og bil. Økt lånerente er usolidarisk og rammer hardest dem som minst har.