I høst åpnet nye Hamar Katedralskole med 32000 nye kvadratmeter med en prislapp på ca 500 mill kroner. Etter skolestart har det vært mange avisoppslag om at den nye skolen ikke fungerer slik som forventet. Derfor inviterte jeg meg selv til å besøke skolen, både som forelder med ett barn i 2.klasse STD og som leder i Hedmark Venstre og 1.kandidat ved fylkestingsvalget. Jeg ble vist rundt av min datter og fikk også overvære en mattetime i et av de nye baseområdene. Der fikk jeg bekreftet at den åpne løsningen med 4 og 5 undervisningsarealer i de åpne baserommene, gir sjenerende støy som forstyrrer undervisningen. Dette problemet kan løses ved å ettermontere støyskjermer og det må gjøres snarest. Støyen gir redusert læringsutbytte for de svake elevene som trenger mye oppfølging av læreren. De skoleflinke klarer seg uansett .
For mange elever — det største problemet
Alle som besøker skolen ser at det er for mange elever. Skolen er bygget for 1000 elever og har i dag ca 1320 elever. Den politiske ledelsen i fylkeskommunen må ta ansvaret for at Hamar Katedralskole har presset inn ca 300 elever for mye. Det skaper store problemer både for elever og lærere. Skolen har ei kantine med plass til 300 elever. Mange elever har i dag problemer med å få spist i løpet av skoledagen. Fylkesrådet som utgår fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti må svare på hvorfor det er tatt inn over 300 flere elever enn det som er skolens kapasitet. Det er bra å kunne oppfylle elevenes førstevalg, men ikke på bekostning av andre elevers trivsel og læringsutbytte. Hedmark fylke skriver på sine hjemmesider, sitat: " Inntak av ekstra elever. Det er politisk vedtatt å ta inn ekstra elever ut over normal kapasitet pr. gruppe. Dette er også gjort i år. Begrunnelsen er blant annet at flere søkere skal få beskjed om inntaket allerede ved 1. inntaket, at man vil utnytte skolenes kapasitet bedre og at elever med behov for en mer praktisk rettet opplæring gis mulighet til opplæring i bedrift.
På grunn av stort press i Hamarregionen, har enkelte av skolene sagt seg villige til å ta imot noen ekstra søkere i forhold til tidligere. Vanligvis skjer det en del endringer på begynnelsen av skoleåret, slik at de fleste skolene vil ligge på normal kapasitet igjen pr. 1. oktober. I fjor ble det eksempelvis tatt inn ca. 170 elever ekstra ved første inntak, mens det ved elevtellingen 1. oktober kun stod igjen 3 av disse. I år er det lagt inn 116 ekstra elevplasser på videregående trinn 1 og ca. 20 plasser på videregående trinn 2. Totaltallet er dermed mindre enn i fjor, men på grunn av stort press i Hamarregionen ligger en vesentlig del av ekstraplassene i denne regionen." Sitat slutt. Dette betyr at skolens ledelse tydeligvis har bøyd av for presset fra den politiske ledelsen i fylkeskommunen om å ta inn flere elever enn det er plass til. Skolens ledelse må ha sin lojalitet til elevene og ikke til fylkeskommunen. Derfor skulle ledelsen ha avvist kravet om å ta inn flere elever enn det skolen er bygget for.
Mangler bøker
De rødgrønne har innført gratis lærebøker. Det er vel og bra, men hjelper lite når elevene ikke har fått bøker enda, flere uker etter skolestart. Problemet med gratisprinsippet er at du ikke kan klage. Dessuten er det egentlig ingen ting som er gratis. Det er alltid noen som betaler, men da kanskje over skatteseddelen. Hvorfor har ikke fylkesråden sørget for dagsbøter ved levelanse av skolebøker? Dagsbøter er helt vanlig i forbindelse å fylkeskommale anbud for kjøp av andre varer og tjenester. Når ble bøkene bestilt? Når vil de bli levert? Det må noen kunne svare på nå flere uker etter at skolen har begynt. Er det forlagenes skyld eller er det fylkeskommunens? Uansett er det fylkeskommunens ansvar. Da elevene måtte kjøpe lærebøkene selv, var bøkene i det minste tilgjengelige i bokhandelen.
Fylkeskommunen som skoleeier må gi rom for skolepolitisk engasjement
Hedmark fylke har en parlamentarisk modell hvor Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har flertall og har fordelt maktposisjonene seg imellom. Fylkesrådene utgjør den utøvende makt og er fylkets "regjering." Fylkestinget er organisert i fagnøytrale komiteer uten vedtaksmyndighet. Det har skapt mye frustrasjon og misnøye både i opposisjonen og i posisjonen. De fleste politikere er sektorpolitikere og brenner for et bestemt politikkområde, enten det er helse utdanning, kultur eller samferdsel. Derfor krever Venstre at komiteene blir gjort om til fagkomiteer i det nye fylkestinget. På denne måten vil fylkestinget få fagkomité med ansvar for skole. Det vil være et viktig skritt for å få mer fokus på de videregående skolene i fylket og gi rom for et skolepolitisk engasjement ut over det å avgi et budsjett eller å stille spørsmål i spørretimen. En skolefaglig komité være en viktig samarbeidspartner for rektorene og lærerkollegiet ved de videregående skolene i Hedmark. På den måten kan vi arbeide for sammen å skape en god videregående skole i Hedmark. Det gjøres ikke med for mange elever som forstyrrer hverandres undervisning, som er uten skolebøker og som ofte må stå i både dokø og matkø.
Erik Ringnes
1.kandidat for Venstre ved fylkestingsvalget