Nytt i Uka, 15. august 2007:
Hvordan få orden på skolene?
Først vil jeg si at hadde det ikke vært for aktive foreldre så hadde tilstanden på ålesundsskolene vært enda verre enn den er i dag.
Både i Skarbøvika og ved Nørvasund skole har foreldrene kjempet for barna sin rett til et godt skolemiljø. Nå sist måtte også foreldregruppa til de funksjonshemma barna ved Byggeklossen Skolefritidsordning på banen for å skaffe mer penger til et tilrettelagt tilbud til disse barna.
Dårlig vedlikehold
Grunnen til at skolene forfaller og at det kommer så langt at bygninger må rives er at de ikke blir skikkelig vedlikeholdt.
Det er Ålesund Eiendomsselskap som har ansvar for bygningsmassen ved skolene. Alle skolene betaler inn x antall millioner til selskapet, men det virker som om de ikke får igjen i forhold til det de har betalt inn.
I dag er det slik at en ambulerende vaktmester kommer innom skolen. Denne vaktmesteren kan ikke gjøre stort annet enn å rapportere til eiendomsselskapet om det som bør gjøres, og ellers utføre småreparasjoner.
Det er grunn til å se på om dette er den riktige måten å forvalte skolene våre på.
Og, det er ikke rett at rektorer og lærere skal gjøre vaktmesterjobber når vaktmesteren ambulerer mellom 7-8 skoler og ikke har "dagen" sin på deres skole.
Vaktmester på hver skole
Venstre vil derfor at det skal ansettes en egen vaktmester ved hver skole.
Denne personen vil føle tilhørighet og ansvar for sin egen arbeidsplass og kunne gjøre mye mer enn å rapportere. Han vil ta tak i problemene før det er gått så langt at det er umulig å gjøre noe med det.
Venstre vil ha tilbake den flinke vaktmesteren som fikser alt. Den ansvarlige vaktmesteren som kan varsle om feil og mangler og som vet hva det koster å reparere og kanskje til og med kan gjøre det sjøl. Den sosiale vaktmesteren som kan ta elevene med på enkle aktiviteter.
På min egen arbeidsplass Fagerlia Videregående skole, har vi takket være fylkeskommunal finansiering, to fantastiske vaktmestere som foruten å gjøre en god jobb, er trivselsfaktorer.
Egen styring, men ingen hjelp
At hver skole er blitt en enhet og styrer sin egen økonomi er kanskje et gode. De har mer frihet i forhold til det pedagogiske og i forhold til ansettelser osv, men hvor er hjelpen når de trenger den mest. Hvem kan de henvende seg til, og hvem er det som har oversikten og medfølelse i deres pedagogiske hverdag? Hvem er det som har forståelse for at din skole trenger flere penger, at du faktisk trenger dem nå!
Hvem er det som har forståelse for at skolefritidsordningen trenger mer penger enn det som er budsjettert? At det i år kommer flere elever enn de hadde regnet med og at disse har spesielle behov?
Fagsjefer i hver sektor
Fagsjefene må på plass igjen. Den faglige kompetansen er veldig viktig for de som jobber innen både barnehage, skolefritidsordning og skole.
Både innbyggerne, enhetslederne, de ansatte og politikerne trenger fagsjefene som kan samle informasjonen og holde oss underrettet om tingenes tilstand før det er for sent. Det må være en som det går an å henvende seg til og som forstår hvor skoen trykker.
Vi som politikere må bli underrettet om behovene og gjøre noe med det, før foreldrene ser seg nødt til å gå til media for å få forståelse.
Og, – hadde vi hatt en ansvarsbevisst og flink skolesjef, så hadde nok modulene ved Nørvasund skole vært på plass og arbeidet med ny Skarbøvik skole vært godt i gang.
Akkurat nå skjer det ingenting!
————————————————————————
Nytt i Uka, 1. august 2007:
Trenger vi landbruk i Ålesund kommune?
Som noen kanskje har merket seg så står bønder og landbruk mitt hjerte nært. Jeg vil ha et levende landbruk, og det er det mange grunner til.
Dyresykdom og kvalitet
Vi trenger så mye mat vi kan produsere sjøl i dette landet. Det er kjøtt, fjærkre, grønnsaker, bær, frukt, korn, egg, melk og melkeprodukter.
Med alle sykdommene som truer dyr og fugler i Europa og resten av verden, har Norge fortsatt den unike muligheten at vi kan stenge grensene for innførsel av mat som kan være smittet.
I verste fall kan det komme en dag da vi må være så selvhjulpne at vi må fø vår egen befolkning.
Vi importerer veldig mye mat fra utlandet, men folk er blitt mer og mer bevisste på hva de spiser. Venstre vil ha kortreist mat. Vi vil også at dyrene som skal slaktes skal fraktes korte avstander og vi vil vite hvor maten har gått på beite.
14 gårdsbruk og mange hester
I Ålesund har vi 14 gårdsbruk som får driftsstøtte. Det er faktisk mange flere enn jeg hadde trodd og fikk opplyst da jeg flyttet til byen. Så på den måten er det gledelig. I tillegg er det mange hobbybrukere som driver med hester. Bare på Emblem er det mellom 50 — 60 hester. Vi vet også at det er hester i mange andre staller rundt om i kommunen.
Tidligere i sommer kjørte jeg over Ellingsøya. Det var fantastisk å se at så godt som alle markene var slått. Det var rundballer over alt, og noen steder så vi hester og sauer på beite.
Mange arbeidsplasser
I følge tall fra Møre og Romsdal Bondelag produserer bøndene i Ålesund over 300 tusen liter melk og nok kjøtt til årsforbruket til 800 personer.
Hver av disse 14 bøndene skaper en til to arbeidsplasser i tilstøtende næringer, som veterinærer, rådgivere, maskinleverandører etc.
De produserer tømmer til trelast, papir og ved og mange produserer egen gardsmat. I tillegg leverer de melk til meieriet og dyr til slakteriet, som igjen utløser arbeidsplasser der.
18 færre på 10 år
For ikke mer enn 10 år siden var det 32 gårdsbruk i drift i Ålesund. Tre å senere hadde antallet falt til 24, og i dag er det igjen bare 14. De som har lagt ned i årenes løp har nok syntes det var smertelig. Gårder som har vært i drift i hundrevis av år hadde ikke lenger livets rett, og manglende overføringer og konkurranse fra utlandet på pris gjorde at de la ned en etter en. Dessuten kom boligbyggingen og tok vekk grunnlaget for videre drift for noen.
Hva kan vi gjøre for å opprettholde de brukene som er i drift i dag, stimulere neste generasjon til å ta over, og kanskje til og med få noen til å ta opp igjen drifta?
Handlingsplan for landbruket
Jo, vi må ha en landbruksplan for bøndene i Ålesund. En politisk 10-års handlingsplan som går på landbruk, skogsdrift og pleie av kulturlandskapet. Planen må inneholde tiltak som verdsetter og stimulerer det arbeidet som bøndene gjør.
Politikerne i Formannskapet, som har den avgjørende myndighet i landbrukssaker, må fra høsten av skoleres i jordloven, skogloven, konsesjonsloven og odelsloven. Det er veldig viktig ettersom kommunen nå har den avgjørende myndighet i disse sakene. Med en slik plan vil en kunne beskytte landbruket og respektere at landbruket trenger areal. Det skal ikke være lett å ta dyrka mark og regulerer det om til boligformål.
Vi må også ha et næringsfond, der bøndene kan søke om midler til spesielle tiltak.
Hver ålesunder sitt lam
I tillegg trenger vi en skikkelig plan for å pleie skogen. Ålesund kommune er den største skogeieren og her må vi rydde opp før alt vokser igjen til en jungel.
Det beste hadde vært å ha dyr på beite, så kanskje vi kan gjøre som de gjør i noen andre kommuner, der innbyggerne kan kjøpe hvert sitt lam og la den beite i sommerhalvåret for så å slakte det om høsten. Du får ikke kjøttet, men du som innbygger har vært med på å pleie landskapet i byen din, og slakteriet slipper å importere lammekjøtt fra New Zealand til julemiddagen din!
————————————————————————
Nytt i Uka, 27. juni 2007:
Hva er ditt sosiale ansvar som politiker?
Som Venstrepolitiker er det mitt sosiale ansvar å sette det enkelte mennesket i sentrum. Alle mennesker er likeverdige, men ingen er like. De fleste her i landet har det godt, men ikke alle. Og mange blir ikke hørt. Jeg vil derfor hjelpe dem som trenger det mest.
Ombudsrollen
I det du er blitt folkevalgt er du ombudsmann for folket. Vi i Venstre tar denne jobben veldig alvorlig. Ingen sak er for liten og vi vil gjerne høre enkeltmennesket sin versjon.. Ikke alle har kreftene som skal til for å stå opp mot det store "offentlige". Kall det gjerne David mot Goliat. Da er det vår plikt som sosialliberalere å ta opp deres sak og kjempe for dem. Noen ganger er du heldig fordi vedkommende tar kontakt med deg som politiker, men det kan like gjerne være du som kontakter dem.
Bruk ørene og øynene
Mange politikere er dyktige til å lese sakspapirer og tale fra talerstolen. Det er lett å følge rådmannens innstilling i sakene og bare sitte på baken sin i bystyresalen og avgi stemmen sin etter en kort debatt.
Men, i alle saker er det enkeltmennesker som blir berørt, og det er her det sosiale ansvaret ligger. Når vi snakker med disse enkeltmenneskene forstår vi mye mer og ved å reise på befaring kan vi se med egne øyne hva de mener.
Viktig med befaring
I perioden 1999 — 2003 satt jeg i Landbruksnemnda i Ørsta. I utgangspunktet skulle møtene vare 3-4 timer, men etter at vi så viktigheten av befaring ble de utvidet til å vare hele dagen. Det var mange saker vi kunne avgjort uten befaring ved å holde oss til paragrafer og prinsipper. Men, møtet med enkeltmennesket som var berørt, og det å se jordbruksarealet eller gården som saken gjaldt, fikk ofte medlemmene i nemnda til å skifte mening. Landbrukssjefen tapte mange slag i denne perioden, og vi som politikere følte vi gjorde grundig arbeid.
I den neste perioden satt jeg i kommunestyret i Ørsta. Vi var 33 medlemmer, men tok oss likevel tid til mange befaringer.
For du kan ikke med god samvittighet fatte et vedtak som angår ett eller flere enkeltmennesker sitt miljø eller livsverk uten å virkelig sette deg inn i saken.
Til høsten blir det bare 49 medlemmer i bystyret og Venstre kommer til å sørge for at det blir mange befaringer.
Politisk medmenneske
Overalt møter du folk som trenger hjelp til en sak eller et personlig problem.
Det er i møtet med menneskene du lærer. Det er de som gir deg politikken og det er de som gir deg sakene du skal kjempe for i ditt parti. Derfor må du som person være tilgjengelig. Du må være lett å få i tale og lett å be.
Sist torsdag var jeg invitert på sommerfest med foreningen Fattignorge. Jeg fikk møte folk som virkelig har vært uheldige i livet og gjort dem avhengig av sosial stønad. Jeg fikk høre om lang ventetid i saksgangen og at det i forhold til folketallet i Ålesund skulle vært 8 flere kuratorer i systemet. De fortalte om sosialsatsene som hadde økt, men at dette bare hadde gjort det vanskeligere for dem å kunne søke om ekstra midler til julefeiring, konfirmasjoner og lignende.
Her i byen bor det mange mennesker som ikke har råd til å ta bussen, ikke råd til å ta seg en kopp kaffe på en kafe, ikke råd til å sende barna i bursdagsselskap, ikke råd til å feire jul med julegaver og ikke råd til å reise på ferie!
Når det vi andre tar som selvfølgeligheter ikke er en selvfølge for alle må vi gjøre noe med det! Sosialhjelp handler om å ikke skape forskjeller, en støtte til de svakeste. For alle har krav på et likeverdig liv og det er mitt og ditt sosiale ansvar å ta saken!
————————————————————————
Nytt i Uka, 13. juni 2007:
Hvordan utvikler vi Ålesund som hovedstad i regionen?
Kjennetegnet på en hovedstad er en by som har alt. Det skal være lett å komme seg dit og det skal være det naturlige stedet å dra til for å skaffe seg det du mangler eller oppleve noe spesielt.
Den skal ha stor tiltrekkingskraft — på alle plan.
Vi har kommet langt. Folk fra nære og fjerne nabokommuner strømmer til byen i helgene. Det er hjemmekamp med Aafk, idrettsarrangement, dansegalla, shopping i storsentra, bylørdager, korsamlinger og et mangfoldig uteliv for å nevne noe. I tillegg kommer de faste kulturtilbudene, festivalene, museene og Akvariet.
Men, vi kan komme enda lenger, – og, som det så fint heter på politikerspråket, "vi skal legge til rette for det".
Byen der veiene møtes
Vi vil at det skal være enkelt å komme seg til hovedstaden Ålesund. Derfor må vi aktivt knytte oss til Møreaksen. For å få til dette må vi være positive og samarbeide tett både politisk og økonomisk med de berørte kommunene rundt oss. Veien bør gå fra Molde — Midsund — Brattvågen. Deretter til Haramsøya, Lepsøya og til Vigra. Sørover går veien i undersjøisk tunnel fra Volsdalsberga til Sula, og så videre i undersjøisk tunnel fra Sulesund til Hareid. Eiksundsambandet åpner snart og Kvivsvegen er ikke så langt unna den heller.
Veier i tunnel
Men, i første omgang må vi ta de nære utfordringene vi har i kommunen. Folk som bor her skal så langt det lar seg gjøre slippe biltrafikk og forurensing. På Lerstad skal hele veien legges i fjelltunnel og det samme gjelder strekningen fra Sørneset til sentrum. På denne måten frigies innfartsveiområdet ved Color Line Stadion til andre idretts og fritidsformål. Bilister må betale en innkjøringsavgift ved Vegsundbrua, Magerholm, Brusdalen og Taftasundbrua. Bomstasjonen på Kverve skal legges ned og øyfolket i Giske kommune skal kjøre gratis.
Hurtigtog til Skutvika
Vi i Venstre tenker miljø, men samtidig skal folk ha valgfrihet; bil, buss eller bane. Vi vil derfor, samtidig som vi skyter veitunnelene, skyte ut ei to-spors togbane mellom Spjelkavika og Skutvika. Hurtigtoget vil ha 6-7 naturlige stoppested på denne strekningen. På lang sikt vil vi videreføre banen til Åndalsnes.
Fly og fritid
De nye utenlandsrutene fra Vigra er positive. Selv om fly forurenser, slipper vi omvegen om Gardermoen. Vi må arbeide for å få flere utenlandsruter. Det virker også andre vegen. Turister fra disse landene kommer hit.
Spesialbutikker
Det må bli liv i hele Ålesund sentrum. Venstre oppfordrer huseiere til å leie ut butikklokalene på gateplan og ikke gjøre disse om til leiligheter. I Kirkegata kan det bli et yrende liv hele veien til Broklynbroa. Vi ønsker velkommen spesialbutikker med kortreist mat eller luksusbutikker med siste mote fra Gucci og Versace. Ei slik gate blir en turistattraksjon i seg selv.
Universitetet i Ålesund
For at Ålesund skal bli enda mer attraktiv som studiested vil vi oppgrader Høgskolen i Ålesund til Universitetsstatus. Vi vil beholde ungdommen og vi vil ha forsking og utvikling av høyteknologi.
————————————————————————
Nytt i Uka, 23. mai 2007:
Kor e alle ungane henne?
Det var spørsmålet vi stilte oss, sønnen min og jeg, da vi kom flyttende hit sist høst. Bodde det ikke barn i sentrum? Bodde alle i Skarbøvika, på Hessa, i Volsdalen, i Larsgården, på Gåseide, Lerstad og videre innover?
Vi hadde fått oss leilighet midt i sentrum og gledet oss til å bli byfolk igjen. Vi undersøkte skolene og valget sto mellom Volsdalen skole, Steinerskolen og Aspøy skole. For min 11 årige sønn var valget helt klart; Aspøy skole, for der hadde de svømmebasseng og svømming annen hver uke! Dessuten kjører en minibuss rundt sentrum og plukker opp barna som skal til Aspøyskolen hver morgen. Et tilbud vi benytter på skikkelige styggeværsdager
Jo da, det bor noen få barn i sentrum, såpass at sønnen min har funnet noen lekekamerater, men hva kan vi som politikere gjøre for at flere barnefamilier vil bosette seg i sentrum?
Byen trenger barn
De fleste som bor i sentrum er par uten barn, pensjonister eller enslige. Vi må gjøre byen så barnevennlig at de som har barn og som også jobber i byen kan tenke seg å bosette seg i sentrum. Ålesund sentrum er så vakker og har så mye energi å gi. Ikke alle trenger en hage for å lade batteriene. Dessuten er det lettere å komme seg ut av byen om morgenen enn inn til byen.
Leilighet med 3 soverom
De fleste leilighetene som er til salgs har ett eller to soverom, men store stuer. Det sier seg sjøl at barnefamilier med to eller tre barn ikke får plass nok. Og selv om de kanskje ønsker å bo i byen så er nok dette en av grunnene til at de fleste velger rekkehuset utenfor sentrum. Prisen er jo den samme som for ei 3-roms i byen! Utbyggerne må heretter lage flere leiligheter med 3 soverom og mindre stuer. Eiendomsmeglerne kan nok fortelle at leiligheter med 3 soverom blir solgt fortest.
Den velsigna brosteinen
Det er trygt å bo i sentrum for barna. Det er satt opp lyskryss på de mest utsatte fortgjengerovergangene og ellers så sørger brosteinleggingen for at bilene kjører forsiktig. Vi må få på plass mer brostein der det mangler, ikke bare fordi de er naturlige fartshumper, men også fordi det vil gjøre byen til en enda vakrere by.
Skøytebane i Byparken
Byparken er lekeplassen for barna i sentrum i sommerhalvåret. Om vinteren er det mørkt og skummelt der. Hvis vi fikk plassert ei permanent isbane der, med ekte is, og fikk lyssatt området ville dette bli et eventyrland hele året. Der kan vi også ha en trygg akebakke og et skateboard tilbud.
Nørvøyskolen som barnehage
Hvis Steinerskolen nå får flytte "bakom fjelle", så kan vi lage barnehage på Nørvøyskolen. Flere barnehageplasser betyr flere barnefamilier til byen. Beliggenheten er ideell i forhold til Badeland på den ene sida og Byparken på den andre. Uansett utfall må vi jobbe for å få flere barnehageplasser i sentrum.