Kort møte med Gjemnes Venstres toppkandidat

TK: Hvordan kom du inn i lokalpolitikken?
HH: På leiting etter noen å diskutere politikk med — den artigste sosiale aktivitet jeg veit om. Jeg hadde tenkt jeg skulle gå inn i det politiske bakkemannskapet til ei partigruppe, men har du først avslørt deg som politisk interessert, slipper du ikke unna.
TK: Hva er den viktigste saken i din kommune, og hvorfor?
HH: Det viktigste er kvaliteten i de kommunale kjerneoppgavene. Det er lett å bedømme kommunene ut ifra hvor mange sjukehjemsplasser de har, eller hvor mange skoler (altså hvor kort skolevei), osv. Det kan være verre å måle kvalitet. Men det betyr ikke at vi ikke skal bestrebe oss på å yte kvalitetstjenester. Barn skal ha skoleplass, men skolen må også ha et innhold. Kanskje er det bedre for barnas intellektuelle utvikling om grendaskolen legges ned, og barna samles på en større skole der lærerne forhåpentligvis finner et mer stimulerende fagmiljø, og elevene har flere å velge blant i sin søken etter likesinnede venner. En større skole åpner opp for større mangfold, og kan derfor være mer inkluderende, særlig for innflyttere. Pleietrengende må ha sjukehjemsplasser, men de må også ha god pleie. Stoppeklokkeomsorg er uverdig og lite tilfredsstillende. Dessuten må vi ikke glemme at pleietrengende er hele mennesker, som også har behov for sosial og intellektuell stimulans. Det blir ofte glemt.
TK: Hvorfor stiller du akkurat for Venstre?
HH: Jeg tror på de liberale grunnverdiene, som i korthet går ut på frihet under ansvar. Venstre er kanskje ikke alene om dem, men de kommer klarest til uttrykk der. Jeg blir provosert av offentlig formynderi. Jeg foretrekker å stole på folks evne til å ta beslutninger på egne vegne. Mitt liberale verdigrunnlag tror jeg er en arv fra USA, der jeg ble født. Mine foreldre målbar disse verdiene i min oppvekst. Jeg tror ikke jeg dermed er en imitator av amerikansk tankegang, men jeg har sansen for noen av verdiene i det amerikanske samfunnet, ikke minst troen på enkeltmennesket. Men Venstre skiller seg fra den amerikanske liberalismen ved å kombinere liberalisme med de norske grunnverdiene, som vektlegger solidaritet og økonomisk rettferdighet. Til sammen blir dette sosialliberalisme, en meget potent ideologi!
TK: Har du noen gang drømt om en plass på Stortinget?
HH: Tja, kanskje som en kjekk måte å avslutte en karriere på, men jeg har det ikke travelt med å komme dit. Jeg tror heller ikke landet er tjent med stortingsrepresentanter som har den innstillingen. Kanskje er jeg også for gammel til å begynne på det løpet nå.
TK: Hvem bør bli ordfører i din kommune, og hvorfor?
HH: Knut Sjømæling. Han er ung, dyktig, og en person Venstre kan samarbeide med.
TK: Hva gleder deg mest i din kommune?
HH: Hmmm. Jeg har bodd i utlandet mesteparten av det siste tiåret, så jeg frykter jeg kan være feilinformert. Men har ikke økonomistyringa omsider ordnet seg? Gjemnes var hjemsøkt av budsjettunderskudd og galopperende gjeld for noen år siden, men det er visst ikke tilfelle lenger. Det gleder meg.
TK: Hva ergrer deg mest i din kommune og hvorfor?
HH: Tendensen til å henfalle til grendepolitikk på bekostning av kommunen som helhet. Blir perspektivet for snevert, ender man ofte opp med dårlige løsninger. Dessuten frykter jeg at grendepolitikk i verste fall kan bli kommunens endelikt. Gjemnes ble til ved en kommunesammenslåing på 60-tallet, og til tider kan det virke som om de gamle grensene fortsatt ikke er helt utvisket. Dersom en ny kommunestrukturreform fører til at Gjemnes må se seg om etter noen å slå seg sammen med, vil det nok være fristende å "slakte" kommunen, og legge forskjellige deler til forskjellige nabokommuner.
TK: Hva er den beste valgkampsaken din?
HH: Gjemnes Venstre vil foreslå at vår kommune kopierer en ide som er prøvd på Smøla, der kommunen yter et tilskudd på 50 tusen til førstegangsetablerere, slik at det blir lettere for ungdom å vende hjem etter endt utdanning. Beløpet kan diskuteres, men tiltaket er godt. Med sin lokalisering, midt mellom Molde og Kristiansund, er det ingen grunn til at Gjemnes skal oppleve folketallsnedgang. Men det ser ut til at litt lokkemat må til.
TK: Hvem er ditt politiske forbilde?
HH: John F. Kennedy og Gro Harlem Brundtland har begge vært viktige inspirasjonskilder. Kennedy var den første presidenten jeg hadde et forhold til, og som barn beundret jeg ham veldig. I ungdomsårene hadde jeg to saker jeg brant for — global økonomisk rettferdighet og globalt miljøvern. Kennedy var en tidlig inspirasjonskilde for det førstnevnte. Miljøbevisstheten kom kanskje først etter Kennedy. Men disse hjertesakene er like aktuelle idag som for 30-40 år siden. Gro har vært mer et forbilde som kvinne. Det hun kunne, burde også jeg kunne. Man skal ikke ha beskjedne ambisjoner.
TK: Gi et valgløfte du kan garantere at du ikke bryter i løpet av valgperioden?
HH: Jeg vil være en pådriver for bedre kommunal service. Som et minstemål må kommunen ihvertfall etterleve forvaltningslova. Skal jeg tro hva jeg hører, er det ikke nødvendigvis tilfelle idag. Personlig har jeg ingen negative erfaringer, men som tidligere kommuneansatt er jeg neppe representativ for gjennomsnittsborgeren. Jeg blir oppgitt når jeg hører om folk som ikke får svar på henvendelser til kommunen, eller som venter på halvårsvis på resultatet av søknader. Slik vil vi ikke ha det!