— Vi må ha oppmerksomheten mot innholdet i skolen, sier Nilsen. — Da er det avgjørende at lærerne får mulighet til å utvikle seg og bedre sin kompetanse. Flotte skolebygg og nye datamaskiner er ikke nok. Læreren er nøkkelen til en stadig bedre skole.
Faglig og pedagogisk gode lærere er avgjørende for å nå målene om individuelt tilpasset opplæring. I et samfunn i stadig endring trengs derfor ordninger som gjør at lærerne kan være oppdatert innen fag og pedagogikk.
Haugesund Venstre foreslår følgende lokale forsøksordning med kompetanseår for lærerne i grunnskolen:
1. Det settes av et beløp på 5000 000 årlig i valgperioden til bruk til kompetanseheving for lærere som har vært ansatt 7 år eller mer i grunnskolen. Dette beløpet fordeles mellom enhetene.
2. Det utarbeides en analyse ved hver enkelt skole som viser behovet for tilført kompetanse ved den enkelte enheten. Denne GAP-analysen justeres årlig.
3. Det innledes et samarbeid mellom Haugesund kommune, HSH, Haugalandet Skole og næringsliv og interesserte virksomheter i distriktet om å utarbeide kurs og studier og hospiteringsordninger som dekker behovene vi har for tilført kompetanse i grunnskolen, jfr. behovsanalyse. Det er ønskelig med opplegg av varierende omfang, fra 3 måneder til et studieår.
4. Enhetene fordeler midlene etter behov til lærere som ønsker frikjøp for å delta i kompetansehevende tiltak, enten som studier eller ved hospitering i samarbeidende virksomheter.
5. Lærere som gis anledning til frikjøp etter denne ordningen gis en bindingstid i kommunen på fra 1 – 2 år etter fullført utdanning, avhengig av lengden på frikjøpet.
6. Parallelt med dette bør det også arbeides for å trekke representanter for ulike fagområder inn i skoleverket. HSH bør tilby kortere kurs i pedagogikk/metodikk for personer med realfagskompetanse, gründerkompetanse o.l.
7. Haugesund kommune bør søke departementet om tilskudd til en lokal forsøksordning med kompetanseår for lærere. Eventuelle statlige tilskudd bør brukes til å utvide ordningen til å omfatte flere lærere.
Bakgrunn:
Venstre gikk ved stortingsvalget i 2005 til valg på at man ønsket et kompetanse år for lærere. Dette var tenkt som en ordning der lærere etter sju års virke kunne ta undervisningsfri et år dersom dette ble brukt til kompetanseheving for den enkelte lærer. Venstre fremmet forslag om dette i Stortinget, men ble nedstemt.
En rekke lokale venstrelag har siden fremmet initiativ i sine respektive kommuner med forslag om lokale forsøk med kompetanseår for lærerne. Haugesund Venstre har programfestet en slik forsøksordning i Haugesund. Denne planen er en konkretisering av programformuleringen om et lokalt kompetanseår.
En ordning med kompetanseår for lærerne i grunnskolen i Haugesund i tråd med Venstres forslag i Stortinget vil ha en kostnadsramme pr. år på omlag 20 millioner kroner. Dette bør være en statlig oppgave, og Venstre vil fortsette sitt arbeid for kompetanseåret nasjonalt.
Når Haugesund Venstre likevel forslår en lokal forsøksordning tilsvarende 25% av den årlige kostnaden ved et kompetanseår for lærere, er det fordi vi erkjenner at det er viktig å komme i gang med tiltak som både styrker lærernes kompetanse og som dermed gir elevene bedre undervisning. I forsøksperioden bør søknader om komptanseheving somer relatert til den enkelte skoles behov prioriteres. Haugesund kommune bør aktivt arbeide for at kostnadene ved en slik ordning dekkes av tilførte statlige midler.