På verdenskartet – igjen

Verdens første småskala anlegg for syntetisk produksjon av biodiesel kan stå klart på Lillehammer i 2010.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Sentrale i utviklingen av anlegget er GLØR (Gausdal, Lillehammer og Øyer renovasjonsselskap) og miljøorganisasjonen Zero. Sammen har de nå blant annet sendt en søknad til Samferdselsdepartemenet om støtte til utbygging av produksjonsanlegget.

Avfallsdeponiet på Lillehammer er ett av 8-10 deponier i Norge som kan egne seg for utvinning av metangass (fra matavfall), som benyttes til å framstille biodiesel syntetisk.

– Teknisk sett er det fullt mulig å bygge produksjonsanlegget og være operativ i løpet av 2 år. Utfordringen er å skaffe investorer til utbyggingen, som vil koste anslagsvis 15-20 millioner kroner. Det sier Johannes Fjell Hojem i miljøorganisasjonen Zero, som har samarbeidet med GLØR om planene på Lillehammer.

– Når hele den nasjonale forskningspotten for biodrivstoff i 2006 var på 4,6 millioner, sier det litt om utfordringen med å finne penger. Det sier Venstres stortingsrepresentant og nestleder i Stortingets transportkomitè Borghild Tenden. For å styrke forskning på og produksjon av biodrivstoff, ønsker Venstre å opprette et Transnova etter modell av Enova for biovarme, sier Tenden. I revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslo Venstre blant annet en økt investeringsstøtte på 50 millioner kroner til pilotanlegg på fornybar energi og 10 millioner kroner til utvikling av mer miljøvennlig transport.

– Her må vi trå til i et spleiselag, sier Venstres 1. kandidat i Oppland Eivind Brenna. Midler fra Energifondet bør kanaliseres til fylkeskommunene, som bør bli en koordinator for satsing på prosjekter innen biodrivstoff og biovarme (fjernvarme), uttaler Brenna. Han vil også bidra med fylkeskommunale midler til investering i et fabrikkanlegg på Lillehammer og mener det er en god investering både miljømessig og økonomisk.

– I tilegg til å bidra med drivstoff som reduserer klimautslipp, kan et slik pilotanlegg også bli et eksportprodukt, sier Brenna. Han mener Oppland fylkeskommune har stor interesse i å bidra til satsingen, siden de er ansvarlig for store deler av busstrafikken i Oppland og dermed er en stor forbruker av diesel.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**