Kompetanseheving hos lærerne
Helt avgjørende for å nå målet om en bedre skole, er at lærerne som skal utføre jobben er motiverte, kompetente og trygge voksne. Lærerne utgjør bærebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon. Høy kompetanse er nødvendig for at lærerne skal kunne utføre sin oppgave på en best mulig måte, og for at elevene skal ha høyest mulig læringsutbytte. Venstre ønsker derfor å innføre et kompetanseår for lærere. En slik ordning innebærer at lærere etter et visst antall år kan få permisjon enten for å ta videre utdannelse, eller for å praktisere i annet arbeid som er relevant for skolen.
Valgfrihet i den videregående opplæringa
Det videregående skoletilbudet må ivareta ungdoms valgfrihet. Den enkelte må ha full frihet i valg av utdanningsretning når retten til videregående opplæring skal tas ut. Dette gjelder også når retten til videregående opplæring tas ut etter fylte 19 år. Det må være mulig å justere kursen og velge på nytt.
Venstre har fritt skolevalg som hovedprinsipp. I videregående skole bør elevenes valgfrihet tilsi at de fritt kan velge skole. Dette må allikevel ikke gå utover en rimelig geografisk spredning av det faglige tilbudet i videregående utdanning. Venstre vil arbeide for at den enkelte videregående skole skal tilby et variert utdanningstilbud både innen allmennfag og yrkesfag.
Samarbeid med næringsliv
Utdanninga er ofte avgjørende for næringsutviklinga i et område. Venstre vil søke å tilstrebe et godt samsvar mellom utdanningstilbudet, arbeidsmarkedet og næringslivets behov i de ulike deler av fylket. På samme måte er det viktig å få til et godt samspill mellom utdanning og den øvrige virkemiddelbruken som fylkeskommunen rår over når det gjelder næringsutvikling.
Alle elever bør få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av videregående skole.
Bedre innemiljø
Bygningsmassen ved de videregående skolene er for dårlig. Den må rehabiliteres med utgangspunkt i de behov ansatte og elever har for et godt lærings- og arbeidsmiljø, i tillegg til at den må tilpasses nye og moderne undervisningsformer.
En skole med plass for alle
Venstre har som mål at ingen elever skal måtte ta opp studielån for å kunne fullføre videregående opplæring. Venstre vil derfor utvide dagens stipendordning slik at ordningen når de elever som har behov for det.
For mange elever blir overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene unødvendig stor, og valgene hver enkelt elev gjør ofte for lite gjennomtenkte. Det må bli en reell yrkes- og studierådgivning for elever både på ungdomsskolen, i videregående skole og på høyere utdanningssteder. Samspillet mellom skole/utdanningsinstitusjon, lokalsamfunnet og arbeidsmarked bør styrkes for å gi god faglig rådgivning.
Yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. ~Etter Reform-94 er det blitt en uforholdsmessig stor teoriandel på yrkesfaglige studieretninger. Teoriandelen må ned, og fokus settes på grundig læring av det yrket eleven har valgt.
Satsing på realfag
Venstre mener det må taes et krafttak på alle nivåer i skolen for å øke forståelsen for realfagenes betydning, og stimulere interessen for disse fagene. Manglende rekruttering av lærere i matematikk, fysikk og naturfag, og svak rekruttering til ingeniørstudier og universitetsstudier i mange realfag, er et faresignal for et samfunn som vil ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på områder som informasjons- og miljøteknologi.
I Sør-Trøndelag har vi universitet og høyskole med stor innretning mot realfagene. Mange elever i videregående skole velger å diskvalifisere seg fra opptak på studieplasser som krever realfagkompetanse. Venstre mener vi må legge stor vekt på informasjon og rådgivning slik at elevenes valg ikke utelukker denne retning.
I tillegg vil Venstre:
gi skolene ressurser, frihet og tillit til å slippe løs lokal skaperkraft
gi bedre innsyn i kvaliteten på undervisning og læringsmiljø, og at skolen skal tilby foreldre og elever serviceerklæringer med klare rettigheter og plikter
fortsatt ha høy fokus på IT i skolen, særlig for å gi lærerne nødvendig kunnskap og etterutdanning
styrke den individuelle vurderingen og oppfølingen i den videregående skolen — karakterer alene er ikke godt nok
utvikle metoder som gjør det mulig å sammenligne resultater og kvalitet skolene imellom
sikre tilstrekkelig med skoleplasser og ressurser til de økende elevkullene
sette i gang tiltak for å sikre rekruttering til allmennfaglig studieretning
arbeide for å få flere lærlingplasser, blant annet gjennom å fjerne arbeidsgiveravgifta for lærlinger