Venstre vil ha omkamp om stadion

Bystyret har fattet vedtak om å gå videre med planene for stadion på Flotmyr. Haugesund Venstre mener dette er en dårlig løsning både for idretten og for byen. Vi ønsker omkamp om stadion på Flotmyr.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Følgende kronikk er sendt Haugesund Avis:

Omkamp om stadion
Av May Britt Vihovde og Tore Nilsen

Haugesund Venstre går i mot nytt stadion på Flotmyr. Plassering av et stadionanlegg her er en dårlig utnyttelse av felleskapets ressurser. Prosjektet har for mange usikkerhetsmomenter knyttet til seg og vil være til større ulempe enn nytte for byen.

Det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved bystyrets behandling av denne saken. Ordfører Petter Steen gir i sitt innlegg i Haugesunds Avis en redegjørelse for saksgangen, men han kommer i liten grad inn på sentrale spørsmål ved grunnlaget for vedtaket som er gjort.

Haugesund Venstre mener at det er tre hovedgrunner til å si nei til prosjektet:

Et stadion med tilhørende nærings- og boligbygg vil gi en øket trafikkmengde i et allerede hardt belastet område. Det er oppsiktsvekkende at man ønsker å gi rom for et slikt prosjekt samtidig som man sier at man ønsker å redusere trafikkmengden gjennom sentrale deler av byen. Disse to forholdene lar seg ikke kombinere. At Statens Vegvesen ikke har lagt inn innsigelser mot planene endrer ikke dette faktum.

Plasseringen utelukker et fellesprosjekt for både fotball og håndball, eventuelt andre hallidretter. Ved valg av Flotmyr setter bystyrets flertall oss i en situasjon der vi må finne andre plasseringsalternativer for f.eks. håndball. Det betyr bygging av dobbelt sett av en rekke fasiliteter som slike anlegg trenger. I tillegg må vi finne kollektivløsninger for to anlegg i stedet for et. Dette er mer kostnadskrevende, og det legger beslag på mer areal. Det er med andre ord svært dårlig ressursutnyttelse.

Prosjektet er økonomisk høyst usikkert. Spørmålet om verdien av tomtearealet varierer fra 90 millioner til 135 millioner. Finansieringen hviler således på usikker grunn. Inntektsgrunnlaget for driften av prosjektet bygger også på usikre faktorer. At det lokale næringslivet ikke slutter opp om prosjektet burde ha fått varselklokkene til å ringe høyt og vedvarende hos bystyrets flertall.

Videre kan det stilles spørsmål ved om prosjektet virkelig vil gavne utviklingen i sentrum. Ordførerens kronikk gav ingen svar på hvorvidt dette har vært gjenstand for en grundig konsekvensanalyse. Det er ikke så rent lite av et vågestykke å plassere et kamuflert kjøpesenter som nærmeste nabo til den tradisjonelle sentrumshandelen.

Når Høyre, Arbeiderpartiet, Krf og Frp ønsker å gi bort av fellesskapets verdier til dette prosjektet, er det viktig at byen får mer tilbake enn det den har gitt. Det burde være et naturlig krav at kostnadene ved prosjektet holdes så lave som mulig. Det burde være avgjørende for bystyrets flertall at prosjektet ikke forverrer miljøsituasjonen i byen. Dessverre er det ikke slik.

Haugesund Venstre ønsker et regionalt prosjekt som omfatter både fotball og andre idretter som har behov for arenaer. Vi vil ha et tett samarbeid med våre nabokommuner Karmøy og Tysvær både om plassering og finansiering. Da kan vi få et regionalt toppidrettssenter med et mer omfattende innhold og til en lavere kostnad for byen. Et slikt anlegg må brukes offensivt som en motor i utviklingen av regionen. Det krever arealer langt utover det en plassering på Flotmyr kan gi.

Vi kommer i neste bystyreperiode til aktivt å arbeide for at stadionprosjektet blir flyttet fra Flotmyr, og at det innledes et samarbeid med våre nabokommuner om et felles regionalt prosjekt. Vi vil ha omkamp om Stadion!

Byens borgere får det bystyret de selv velger. Velgerne kan gi Venstre en nøkkelrolle i det nye bystyret etter valget. Som sentrumsparti kan vi samarbeide både til høyre og venstre for sentrum. Dersom vi får den nødvendige tilliten fra byens borgere lover vi å bruke den aktivt til å sørge for et regionalt anlegg i stedet for Flotmyrprosjektet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**