Men KrF var ikke alene om å ofre grendeskolene. KrF, SV, Senterpartiet og Ap ofret grendeskolene til fordel for en privatskolelov som sikret fortsatt drift for kristne livssynsskoler, Montesorri- og Steinerskoler.
– De rødgrønne har sammen med KrF et felles ansvar for sviket overfor grendeskolene. Derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende at man varsler omkamp på en lov de var med på å vedta for kort tid siden, kommenterer Dørum.
Slutten for grendeskoler
I følge den nye loven skal det kun åpnes for godkjenning av skoler som utgjør et religiøst alternativ eller driver opplæring etter en "anerkjent pedagogisk retning".
– Dette betyr i realiteten at det ikke vil være noen mulighet for foreldre eller lokale ildsjeler å drive videre nedlagte skoler i små lokalsamfunn etter offentlig læreplan. Den eneste åpningen for videreføringen av slike skoler med rett til tilskudd vil være å opprette en skole med et religiøst grunnlag eller med en annen pedagogisk retning enn den offentlige, forklarer Dørum.
Vil ha rettighetsbasert lov
Da privatskoleloven ble behandlet i Stortinget sto Venstre og Høyre stod fast ved grunnprinsippene i den rettighetsbaserte loven fra regjeringen Bondevik II. Partiene foreslo ytterligere presiseringer av lovens forbud mot å ta ut utbytte og en begrensing i forhold til etableringen av nye skoler dersom dette fører til et "vesentlig svekket" offentlig skoletilbud.
– Det er en slik løsning regjeringspartiene og KrF burde valgt, fremfor å innføre en skjønnsmessig lov som bidrar til mindre mangfold, fleksibilitet og nytenkning innenfor skoleområdet, sier Dørum. Han mener at godkjenningskriteriene i den nye loven er for begrensende, og at for mye blir overlatt til politisk skjønn.
– Jeg er grunnleggende kritisk til at loven nå endres fra å være en rettighetsbasert lov til en skjønnsbasert lov. Med Djupedals iver etter å stoppe det han kaller kommersielle skoler kommer han til å ta med seg langt flere i dragsuget enn han har sagt han skal gjøre, avslutter Odd Einar Dørum.