Retten til utdanning ble høytidelig fastslått som en menneskerettighet i De forente nasjoners menneskerettighetserklæring 1948. Etter den andre verdenskrig er utdanning i vid forstand trolig blitt den mest omfattende virksomhet som foregår i samfunnet. Når det gjelder offentlige utgifter, rangerer utdanning som nr. 2 etter militærutgiftene, men i tillegg kommer de store ytelsene fra private, organisasjoner, bedrifter m. v.
Skolen er slik sett en viktig samfunnsinstitusjon. Her formes morgendagens borgere og samfunnsbyggere. Det er ikke å undres over at alle politiske partier har meninger om skolen, men det forundrer meg at man ikke er mer engasjert i skolen innhold og hva som skal være målene med utdanningen.
Venstre vil ha en sterk og god offentlig skole. Vi vil ha en skole der elevene står i sentrum og får oppfølging og utfordringer etter behov.
En av de viktigste faktorene for elevenes trivsel og læring er læreren. Skal vi få en god skole må vi satse på læreren. Læreren skal være en trygg fagperson og en god og tydelig voksen leder i klassen. Kunnskapsformidling er en viktig del av lærerens oppgave. For at læreren år etter år skal evne og framstå som en engasjert kunnskapsformidler er det viktig at de får mulighet til kompetansepåfyll. Dette kan være i form av et lengre avbrekk der en for eksempel får mulighet til å fordype seg innenfor et fagområde, og det kan være jobb i yrker som er fagrelatert. Etter- og videreutdanning i regional og nasjonal regi, i tillegg til veiledning og tilbakemelding i arbeidssituasjonen må også være en del av det kvalitetsforbedrende arbeidet i skolen.
De grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning må få en større plass i skolen. Det må satses mer på allmennlærerutdanningen ved at det blir mer fag, mer fordypning og spesialisering. Utdanningen må være praksisnær — gi mer tyngde og læring.
I tillegg til lærerens rolle, viser det seg at elevens og foreldrenes holdning til skolen er viktig for læringsutbyttet. Foreldrene må få være delaktige i skolens arbeid, og de må føle at de blir tatt på alvor og blir møtt med respekt. Foreldre er også de gode hjelperne som kan være med å skape verdifulle relasjoner i samfunnet for øvrig.
Skolen må ha nok menneskelige ressurser til å møte utfordringene i skolen. Kunnskapsløftet forutsetter at elevene skal ha tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres forutsetninger og behov. Dette krever at politikerne er villige til å prioritere skolen.
Elever som strever må få tidlig hjelp og god kvalifisert hjelp. En må styrke det spesialpedagogiske arbeidet på en slik måte at spesialpedagogene får bruke tida si sammen med elevene, ikke med administrasjon. Det må være en fleksibilitet i systemet som gjør st elever som trenger det får hjelp raskt.
I tillegg til å tilegne seg kunnskap skal elevene også lære seg å bli borgere i et demokratisk samfunn. I dette ligger sosiale, mellommenneskelige ferdigheter, men også samspill mellom skole og samfunn, og kunnskap om samfunnet. Dannelse kan være et begrep vi kan bruke her, i dette ligger både at man forstår hvordan samfunnet fungerer mellommenneskelig, men også som institusjon.
Det er et stort frafall innenfor yrkesfagene i videregående opplæring. Praktiske ferdigheter er også kunnskap, og her er det viktig å arbeide for å sikre kvaliteten og øke statusen. En bedre balanse mellom teori og praksis vil kunne motvirke frafall. Å kunne et håndverk, og utøve dette med stolthet har en veldig stor verdi.
Jeg mener vi fortsatt skal ha karakterer i skolen, omtrent på dagens nivå. Men det kan synes som om karaktersystemet i dagens form ikke yter alle elevene full rettferdighet. Det bør derfor vurderes supplerende vurderingsmåter.
IKT byr på mange pedagogiske muligheter, men gir også noen nye utfordringer. Dette håndteres ulikt på skolene, også i Rissa. Det finnes ingen overordna plan for hvordan IKT skal taes i bruk som verktøy i skolen, og hvilke ferdigheter elevene skal ha oppnådd på de ulike trinnene.
Jeg mener derfor det vil være nyttig både for elever, foresatte og lærere at det blir laget en plan for bruk av IKT i skolene i Rissa. Gjennom en planprosess vil en få en diskusjon og en klargjøring av de ulike sidene — både muligheter og utfordringer — ved bruk av IKT. Og ikke minst kan en få en bevisstgjøring om hva som er målene med bruk av datateknologi.
Det er så mye tilgjengelig informasjon, både kvalitetssikret og mer useriøs informasjon, som ligger på internett, og en bør diskutere hvordan en håndterer dette.
Et stort EU- finansiert prosjekt i samarbeid med forskere fra fire EU-land har vurdert hvilke tiltak i privat og offentlig regi som har lyktes med å inkludere flere som databrukere. Funnene fra norske, offentlige grunnskoler viser at det ikke er antall datamaskiner i skolen som er avgjørende for hva elevene skal tilegne seg av IKT kunnskaper. Det avgjørende er hva slags menneskelige ressurser skolen besitter, og hvordan de forvalter disse ressursene. Det riktige spørsmålet å stille er ikke hvor mange datamaskiner vi trenger, men hvorfor og hvordan de skal tas i bruk. Det er mange suksesshistorier som en kan lære av.
Lokalpolitikerne bør være mer engasjert i skolen og skolens innhold. Jeg tror de som arbeider i skolen vil oppleve det som verdifullt at de har arbeidsgivere som er engasjert og interessert i det de arbeider med. Kommunestyret må derfor legge til rette for at en gjennomfører en skolepolitisk debatt en gang i året. Det er tross alt kommunestyret og politikerne som har ansvaret for skolene i Rissa, at vi har kvalifiserte lærere og at vi har tidsmessige skolelokaler og læremidler.
Venstres visjon er: «Venstre vil et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og for miljøet". Venstre vil ha en skole for kunnskap og like muligheter — kvalitetsskolen.
Anne Jorid Gullbrekken