Forsvarsministeren ønsker å utrede spørsmålet om kjønnsnøytral verneplikt.
I Aschehougs leksikon er ordet verneplikt forklart som "den plikt en stats borgere har til å delta i forsvaret av sitt lands interesser". Kravene til verneplikt har vekslet gjennom tidene, men stort sett vært militært: Soldatene var utkommandert, utskrevet, delvis vervet. Den franske revolusjon førte til begrepet "allmenn verneplikt". I Norge fastsetter Grunnloven allmenn verneplikt, gjennomført i 1854. Siden er loven endret flere ganger — vi har fortsatt allmenn verneplikt for gutter. Verneplikten kan avtjenes som siviltjeneste, hvis grunngivingen blir godtatt av myndighetene.
Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 fra år 2000 krever at kvinner skal få større innflytelse på politiske beslutninger om å forebygge eller mestre konflikter, delta mer i FNs feltarbeid — som observatører, politifolk, i arbeid med humanitære og menneskerettslige saker. Å arbeide for fred og sikkerhet er ikke det samme som å bruke militær makt. "Å forsvare sitt lands interesser" favner videre enn å delta i militært forsvar av landet. Det militære krever ikke så mange deltakere i dag som tidligere. Bemanningen innskrenkes, ny teknologi tilsier endret praksis. Bare halvparten av de unge guttene avtjener verneplikt i forsvaret i dag. For jentene er verneplikten frivillig.
For meg synes det å være en rekke andre oppgaver som er viktigere når det gjelder å forsvare vårt lands og vårt samfunns interesser enn å utvide den militære verneplikten til å gjelde både jenter og gutter. Hvorfor ikke lage en samfunnstjeneste, en verneplikt for ungdom, der alle — både jenter og gutter — må delta, men der de kan velge mellom forskjellige samfunnsoppgaver: Arbeid med barn, omsorgsarbeid for eldre og andre hjelpetrengende, vedlikehold og renhold av offentlige bygg og eiendommer, arbeid i kantiner, assistenter i bedrifter, avfallshåndtering og gjenvinning, sauegjeting i rovdyrstrøk, etc. – også militærtjeneste. Alle tjenester måtte naturligvis være lønnet av staten på samme nivå. Kanskje avtjent verneplikt også kunne gi poeng ved inntak til all videre utdanning? – Fordi en slik verneplikt vil kunne gi ungdommene større innsikt i ulike områder av samfunnet, og gjøre dem bedre rustet til både eget liv og til yrkeslivet.
Kanskje nærmere allment kjennskap til primæroppgavene i et samfunn vil kunne øke rekrutteringen til slikt arbeid, og kanskje motvirke tendensen til det moderne "kastevesenet" — som vi ser på enkelte områder.
Kanskje det kunne nedsettes en tverrfaglig komité med deltakere fra flere departementer, som sammen kunne utrede spørsmålet?
Vi ønsker å opprettholde velferdsstaten med den store friheten vi har oppnådd. Alle ønsker vi å leve et godt liv. Men primæroppgavene må løses, og alle har vi et ansvar for fellesskapet. Det er avgjørende at bevisstheten om dette ansvaret blir holdt i live! — Kanskje en ny sort verneplikt kunne hjelpe oss i bevisstgjøringen av sammenhengen mellom frihet og ansvar. Kanskje en ny sort verneplikt kan "forsvare vårt lands interesser" på en måte som passer til vår tid?
