De store omstillingene i store deler av arbeidslivet vil fortsette, noe som stiller stadig nye krav til fleksibilitet og tilpasningsevne – også fra bygdefolket. Dette bør alle næringer ha i tankene – også utmarksnæringen -, for å finne de beste løsningene for fremtiden. Venstre vil derfor modernisere lovverket slik at utsatte næringer gis størst mulig lokale effekter. La meg påpeke at utmarksnærigen skal ha en viktig plass også i framtidens Norge!
Jeg vil kort nevne at ulvesonen i 2001 ble opprettet for å være et avgrenset forvaltningsområde hvor man tillater etablering av et lite antall ulver. Motivasjonen var å dempe konfliktene i forbindelse med ulv. Det er verdt å nevne at norske myndigheter i denne forbindelse egenhendig tok en forvaltningspolitisk beslutning også på vegne av svenskene. Denne beslutningen kom naturligvis etter sterkt politisk press fra ulvemotstandere, men det gjorde den ikke bedre i sine effekter på dyrelivet. Selv etter etableringen av forvaltningssonen har det kommet signaler om at de som er imot ulv synes at selv dette området er for stort. En fåtallig ulvebestand som er konsentrert på et lite geografisk område er hva forvaltningen la opp til i april 2001. Dette er en dårlig løsning, og man kan, med all respekt, spørre hva som i så fall er meningen med ulv dersom politiske vedtak skal tvinge den til å leve på menneskets premisser i stedet for på artens og naturens egne.
Det kan i denne sammenheng nevnes at Østlendingen nylig gjennomførte en uavhengig nettundersøkelse for eller imot rovdyr, hvor det faktisk var et flertall for rovdyr. Vidar Helgesen mener den ikke er representativ for Hedemarks befolkning. Den avgjørelsen overlater jeg til hver og en av dere å bedømme.
Åmot Venstre mener nr.1; at for å skape en lokal aksept for ulv på sikt, må man heller satse på effektive forebyggende tiltak og bedret tilsyn med husdyr fremfor å innføre strenge politiske reguleringer av viltlevende dyr som bl.a. ulv. Samtidig er det vesentlig å medvirke til å gi folk informasjon og kunnskap om hvilken rolle det biologiske mangfoldet spiller i norsk natur. Nr. 2; For å dempe konfliktene med husdyrhold må andre driftsformer brukes, som innebefatter gjeting og vakthold. Vi kan ikke bygge et fremtidig husdyrhold/landbruk på at rovdyr som hører hjemme i faunaen skal fortrenges eller utryddes for at menneskenes husdyr skal ha førsteretten til å være i naturen. Dette er en kompleks problemstilling som også omfatter samfunnets eventuelle støtte til vakthold over og gjeting av sauer. Gjeting praktiseres i andre land hvor de har tusenvis av ulver, og det er effektivt. Hvorfor ikke praktisere det her til lands?
Alle dyrearter påvirker hverandre, og det er eksempelvis ingen biologiske grunner til å ikke drive jakt på en stor ulvebestand som tåler slik beskatning. Derimot er en politisk detaljregulering av ville dyr, hvor både dyrenes antall og hvor de skal få lov til å leve gjøres til gjenstand for politisk kontroll i menneskets regi, en meget lite miljøvennlig forvaltning.
Det finnes dypt festet prinsipper hos bygdefolket, og i ulike organisasjoner både for og imot ulv. Det finnes, heldigvis må jeg si, prinsipper hos Venstre også.
Åmot Venstre
Hege Nilsen