Ja til Oppland
Det er en smule oppsiktsvekkende at sjefsredaktør Jens Olai Jenssen i Oppland Arbeiderblad den 14. juli mener at staten er bedre til å styre Oppland og Hedmark enn innbyggerne selv. Gjennom valg kan opplendingene velge sine 37 folkevalgte til fylkestinget, for å ivareta våre interesser. Heller enn å videreføre Oppland som eget fylke, vil Jenssen la staten bestemme mer over oss!
Hva galt har fylkeskommunen gjort? Oppland fylkeskommune var en meget god sykehuseier, inntil staten tok dem — og nesten raserte dem. De siste årene har staten også tatt over rusomsorgen, uten at det har gitt verken flere plasser eller bedre kvalitet. Barnevernet er også overført til staten, og aldri har flere stått i kø enn nå. Disse reformene er bare noen få år gamle. Går vi enda flere år bakover i tid, så har det samme skjedd. Kommuner og fylker har utviklet tjenester, som staten så har gått inn og overtatt ansvaret for. Slik har det blitt til at staten i dag står for mer enn 55 prosent av velferdsoppgaver og tjenester, kommunene for snaut 38 prosent og fylkeskommunene står igjen med bare drøye 6 prosent etter at sykehus, rusomsorg og barnevern ble overført til staten i 2002 og 2003.
Da dagens fylkeskommuner ble innført i 1975, og ikke på 60-tallet som Jenssen sier, var det nettopp for å "avlaste" både staten og kommunene innen tjenesteproduksjon og folkestyre, og for å bidra til mer desentralisering av staten. Men staten, les embetsstyre og byråkrati, har aldri godtatt fylkesreformen fra 1975. Derfor ble mange av oppgavene holdt igjen, og dernest har staten i tur og orden altså tatt tilbake de fleste av oppgavene som ble overført. Slik har det også blitt til at staten i dag er langt større i Oppland enn fylkeskommunen. Administrasjonen hos Fylkesmannen, som er statens arm i Oppland, er nå større enn fylkesadministrasjonen. Tar vi med alle statsfilialer i fylket, er staten det mangedobbelte.
Jenssen tror åpenbart at det å fjerne fylkeskommunen vil gjøre kommunene sterkere, men det er en radikal kortslutning hvis en ser på historien. Det vil bare styrke staten og føre til mer sentralisering, og ikke minst mer "filialisiering". Vi har 19 fylker i Norge, mens staten har delt seg inn i over 40 ulike regioner som helseregioner, vegregioner og politidistrikter for å nevne noen. Ingen av dem har felles grense med fylkene. Det er staten, og ikke fylkeskommunen, som er trusselen for folkestyret og demokratiet. En alt for sterk og uoversiktlig stat, der embetsmenn og byråkrati får råde makta — og ikke folket.
Derfor vil Venstre stille opp for fylkeskommunen, for Oppland og for folket. Mot staten.
Venstre vil la folk flest få større innflytelse. Derfor vil vi gjøre Oppland til et enhetsfylke, slik Møre og Romsdal har prøvd ut de siste fire årene. Der er fylkesmannens oppgaver i hovedsak blitt underlagt fylkestinget og de folkevalgte. De har etablert et samarbeidsråd mellom kommuner, næringsliv og organisasjoner, ikke helt ulik Fritt Fram- organiseringen i Oppland. Et sterkere og tettere samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og fylket er resultatet. Også kommunene er svært fornøyde, og det er bred politisk enighet i Møre og Romsdal om å fortsette som enhetsfylke. Ett av de mest spennende, men dog mest ukjente sidene ved enhetsfylke-forsøket i Møre og Romsdal, er en omfattende evaluering og forskning underveis. Dette er i ferd med å bli den mest grundige dokumentasjonen av offentlig tjenesteproduksjon i et forvaltningsnivå i Norge noen gang.
Dokumentasjonen viser tydelig at nærhet er svært viktig, enten det gjelder nærhet til beslutninger eller nærhet til brukere og mottakere av tjenester, og nærhet til samarbeid. Geografiske avstander og kulturforskjeller framstår som en av de største hindre for samarbeid og utvikling. Og i praksis så viser de folkevalgte på fylkesnivå seg ansvaret verdig. De har forvaltet statens tradisjonelle oppgaver så og si uten konflikter. De som får ansvar, tar ansvar.
Leve Oppland!
Eivind Brenna
Venstres 1.kandidat i Oppland