Jeg tar sjansen på å være litt personlig. Etter mange år som eiendoms- og utmarksforvalter i Statsskog, havnet jeg som byråkrat i vår nabokommune i 1995. Jeg mener selv jeg hadde utviklet meg til å bli en god “papirtiger”, og ble etter hvert noe vi kalte plan- og næringssjef i rådmannens lederteam. Så skulle vi forsøke å rasjonalisere og spare inn på budsjettene. Stor prosess med innleid konsulent osv. Jeg foreslo diverse rasjonaliseringer i sjefs- og byråkratskiktet, blant annet at min stilling kunne inndras og oppgavene fordeles på andre som burde ha litt ekstra kapasitet.
Dette skapte nok en del uro i organisasjonen, men resultatet ble at jeg ble rasjonalisert bort. Så vidt jeg vet har det ikke ført til noen problemer, og kommunens innbyggere merket vel heller ikke så mye. Heldigvis ga kommunen meg mulighet til å bli lærer i ungdomsskolen som var noe jeg hadde hatt lyst til å prøve meg på. Isteden for å behandle paragrafer føler jeg nå at jeg gjør en nyttig jobb som kunnskapsformidler for våre ungdommer. Men jeg har heller aldri jobbet så mye i noen av mine tidligere stillinger.
Eksemplet viser at det kan være mye å gå på i forhold til rasjonalisering av offentlig sektor dersom vi tør. Det er nok ofte slik at byråkratiet er dimensjonert i forhold til perioder med stort arbeidspress, og at det i perioder med mindre press er liten omstillingsevne. Poenget er ikke å ha en jobb, men å gjøre en jobb. Skal vi komme videre, må vi tenke mindre byråkrati og mer verdiskapning. Verdiskapning i offentlig sektor skjer der vi møter brukerne/innbyggerne og ikke i utallige møter, kurs og prosjektorganisasjoner hvor byråkratiet vedlikeholder seg selv.
Derfor må vi forsøke å gi mer ansvar og myndighet til dem som utfører jobben på grasrotnivå, det er dem som vet hvor skoen trykker. Vi snakker da om pleiere, omsorgsarbeidere, barnehageansatte, lærere osv. Vi må bli flinkere til å få fram ledere som er i stand til å motivere og følge opp sine ansatte isteden for å bruke det meste av tiden til å høste heder og ære oppover i systemet.
Som kommunestyrepolitikere er vi ikke operative i forhold til disse problemstillingene, men jeg vil benytte enhver anledning til å påvirke ny rådmann til å sette disse tankene ut i livet. Dette er for meg sunt folkevett opparbeidet gjennom lang erfaring fra området.
Øystein Senum
Venstre