I stavangerpolitikken samarbeider alle med alle. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har i stor grad stått samlet i de store regulerings- og utbygningssakene som bl.a. har medført at verneverdige trehus rives. Sosialistisk Folkeparti fant tonen med Høyre og Fremskrittspartiet i forhold til byens skjenkepolitikk — en skjenkepolitikk som det har vært mye uro rundt de siste fire år. Arbeiderpartiet har sikret flertall for budsjettet gjennom et konstruktivt samarbeid med bl.a. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Arbeiderpartiet stemte også for samarbeidskoalisjonens (Høyre og Kristelig Folkeparti, Venstre, Pensjonistpartiet og Senterpartiet) forslag på ordfører/varaordfører som sikret byen en borgerlig politisk ledelse.
Dersom en tar en titt på oversikten under vil en se at det er sentrumspartiene som har avgjort om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som skal få ordføreren. Dette har blant annet medført at Kristelig Folkeparti har hatt ordfører/ varaordførervervet i de siste 28 årene:
1979 — 1983
Ordfører Arne Rettedal (H)
Varaordfører: Ingvald Holm (KrF)
Budsjettsamarbeid: H, KrF, V, Sp, m.fl.
1983 — 1987
Ordfører Kari Thu (H)
Varaordfører: Ingvald Holm (KrF)
Budsjettsamarbeid: H, KrF, V, Sp, m.fl.
1987 — 1991
Ordfører/ varaordfører: Leif Måsvær (KrF) og Tore Nordtun (Ap
To år hver
Budsjettsamarbeid: Ap — Krf/V/Sp m.fl.
1991 — 1995
Ordfører/ varaordfører: Leif Måsvær (KrF) og Tore Nordtun (Ap)
To år hver
Budsjettsamarbeid: Ap — Krf/V/Sp m.fl.
1995 — 1999
Ordfører Leif Johan Sevland
Varaordfører: Leif Måsvær
Budsjettsamarbeid: H, KrF, Sp, Bm, Pp og Frp
1999 — 2003
Ordfører Leif Johan Sevland
Varaordfører: Bjørg Tysdal Moe (KrF)
Budsjettsamarbeid: H, KrF, V, Sp, Pp og Frp
2003 — 2007
Ordfører Leif Johan Sevland
Varaordfører: Bjørg Tysdal Moe (KrF)
Budsjettsamarbeid: H, KrF, V, Sp, Bm, Pp og Ap
I stavangerpolitikken har alle samarbeidet med alle de siste fem — seks periodene. I den økonomiske styringen av byen er det bare Sosialistisk Venstreparti og RV som ikke har deltatt i formelt budsjettarbeid og dermed ikke fått gjennomslag for sine budsjettsaker.
Hvem som endelig utgjør samarbeideskoalisjonen etter valget søndag 9. og mandag 10. september er det ingen som vet. Det er det valgresultatet som avgjør og hvordan partiene posisjonerer seg etter valget. Slik har det vært, men det er en del nye spenningsmomenter foran dette valget som gir grunnlag for refleksjon:
Det ene spenningsmomentet heter Martin Kolberg (generalsekretær i Arbeiderpartiet). Han skrev for noen år tilbake følgende: «Via det rød-grønne regjeringssamarbeidet har vi klart å skape noe som kan være en stabil forsvarer og videreutvikler av den nordiske velferdsstaten. Klarer vi å utvikle dette arbeidet gjennom de fire år vi har foran oss, er min spådom at mye av grunnlaget for en varig samlet venstreside er lagt. Ikke slik at det betyr at vi kan slå sammen partiene. Vi er forskjellige og vi har forskjellige roller å spille. Men den overordnede retningen er den samme, og partiene utfyller hverandre i en kraftfull politisk allianse.»
Kolberg har siden i klare ordelag sagt at det er ønskelig med å videreføre det rødgrønne samarbeidet på regjeringsplanet over på kommuneplanet. Det er faktisk logisk — de har koblet seg opp mot et skjebnefellesskap som må forplikte. Og hvis det er slik som Kolberg hevder at de «utfyller hverandre i en kraftfull politisk allianse» er det underlig at det ikke gir seg utslag på regional- og lokalt plan. Men det har vært rimelig stille fra Ap, SV og Sp i Stavanger på denne utfordringen fra regjeringen Stoltenberg fremste talsmann. Skal de tre regjeringspartiene ta denne utfordringen på alvor og gjøre praktisk politikk ut av den her på berget? For meg er det politisk problematisk å forstå at for eksempel Senterpartiet som utnytter hvert sekund taletid i bystyret til å lovprise og forherliggjøre Regjeringen Stoltenbergs betydning for Stavanger by, plutselig skulle gå inn i et forpliktende budsjettsamarbeid i Stavanger med de tre tidligere regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kan vi forvente oss at Ap, SV og Sp lokalt ønsker primært et samarbeid seg imellom etter valget?
Det andre forholdet er også knyttet til Arbeiderpartiet. For første gang i moderne politisk tid i Stavanger inngikk Arbeiderpartiet et forpliktende samarbeid med bl.a. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter valget for fire år siden. Arbeiderpartiets ordførerkandidat foreslo i bystyret Høyres Leif Johan Sevland som byens ordfører! Kan Arbeiderpartiet tenke seg å utvikle dette samarbeidet ytterligere, eller var det et eksperiment for engangsbruk?
Venstre har ingen generalsekretær som gir føringer for hvordan Venstre skal samarbeide lokalt. Venstre har de siste to periodene deltatt i et teknisk samarbeid/ budsjettsamarbeid med bl.a. Høyre og Kristelig Folkeparti. Venstre er trygt forankret i den ikke-sosialistiske leir. Det vil være naturlig for oss å videreføre dette samarbeidet. Men det er til syvende og sist ikke samarbeidet i seg selv som er det sentrale. Velgerne stemmer ikke på samarbeid, velgerne stemmer på de politiske sakene og den politiske helheten som partiene representerer. For Venstre er det viktigst å få gjennomslag for våre saker.
Den lokalpolitiske forankringen ligger i formannskapsmodellen som nettopp er tuftet på konsensus/ samarbeid. Men samarbeidet kan bli så uttydelig at det er vanskelig for velgerne å se forskjell på de ulike partiene. Politisk polarisering bidrar til tydeliggjøring av politikken og gjør velgernes valg lettere. Det må være Martin Kolbergs tanke når han pusjer på rødgrønt lokalpolitisk samarbeid. Derfor er det naturlig å spørre: — De rødgrønne har inntatt regjeringskontorene, har de som felles målsetting å innta rådhuset i Stavanger?