Venstre ønsker en skole med kunnskap i fokus. Dette betyr ikke at Venstre ikke er opptatt av ting som skolemat og kvaliteten på skolebygningene. For også dette er faktorer som er viktige for å skape et godt læringsmiljø.
Men etter flere år med rehabilitering av Stavangers mange skolebygg begynner de å komme i svært god stand. Og nå mener Venstre at det er på tide å rette fokuset mot det som skal fylle de mange skolene i Stavanger, nemlig elever som ivrer etter ny kunnskap. Nå er det på tide å sette kunnskap øverst på prioriteringslisten i skolepolitikken.
For noen år tilbake begynte arbeidet med å innføre kunnskapsløftet i grunnskolen. For Venstre er det viktig at dette skal komme alle elever til gode, uansett hvilket behov den enkelte elev har. Men kunnskapsløftet kan bare være begynnelsen på den satsingen på og styrkingen av kunnskap som samfunnet er avhengig av. For vi vet jo alle at det er kunnskapssamfunnet vi skal leve i og av i fremtiden. Og da er vi avhengige av at dagens barn og unge vokser opp i et samfunn hvor det legges til rette for dette.
Dersom vi skal nå målet om den kunnskapsskolen vi ønsker å skape så må vi begynne med læreren. Læreren er kanskje den viktigste enkeltfaktoren som trengs for å lære elevene det de trenger å vite. Dersom læreren skal få den statusen som kunnskapsformidler som er nødvendig må vi gjenreise respekten for læreren. Læreren må respekteres for den kunnskapen vedkommende har og for den innsatsen vedkommende gjør for å videreformidle denne til elevene. Det å være lærer er en av de aller viktigste oppgavene i et samfunn som vårt, og det kreves mye av en lærer i dag. Både faglig og på andre måter. Og det er helt riktig at et samfunn skal kunne stille høye krav til mennesker som innehar en så viktig forvaltningsoppgave i forhold til våre barn og i forhold til utformingen av framtidens kunnskapssamfunn. Men kanskje er det også riktig at lærerne skal kunne stille noen krav tilbake i forhold til det å utrustes til den oppgaven som ligger foran dem.
Venstre har i en interpellasjon til formannskapet tidligere i år foreslått å gi lærerne et kompetanseår. Kjernen i et slikt forslag er at lærere som har arbeidet i skolen i et visst antall år skal kunne ta et års permisjon for enten å styrke sin kompetanse gjennom videre studier eller for å hospitere i en relevant stilling i en privat bedrift. Å innføre et slikt kompetanseår i grunnskolen har mange gode grunner for seg. Den mest innlysende grunnen, og kanskje den viktigste, er at lærerne med dette vil få styrket sin faglige kompetanse. Dette kommer både eleven, læreren selv og samfunnet som helhet til gode. Videre vil et slikt etterutdanningstilbud gjøre Stavanger kommune til en attraktiv arbeidsplass. I en tid med et stramt arbeidsmarked og et økende behov for lærere i årene som kommer kan tilbud om et kompetanseår være gunstig for å gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver.
Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg uttalte senest lørdag da han besøkte AUFs sommerleir at han skulle gjøre skolen i Norge til verdens beste skole. Selve målsettingen er jeg helt enig i, men Stoltenberg går seg vill når han skal skissere veien til dette ambisiøse målet. Som et av de viktigste tiltakene for å få dette til sier han at vi trenger flere timer i skolen. Vi må, ifølge Stoltenberg, gjøre dagens skole om til en heldagsskole. Dette er å begynne i helt feil ende! Det må jo være mye viktigere å styrke kvaliteten på de timene vi allerede har i skolen i dag framfor å utvide dagens skole med enda flere timer. Dersom målet er å styrke skolen så må man jo gjøre den bedre og ikke bare gjøre mer av det samme.
Alle som stemmer Venstre ved dette valget skal vite at vi kommer til å kjempe for å gjøre skolene i Stavanger bedre. Vi skal kjempe for å sette kunnskap i fokus og vi skal sette kvalitet foran kvantitet. For framfor alt i skolepolitikken ønsker Venstre at elevene skal se nytten av å tilegne seg kunnskap. Og ikke minst kjenne gleden av å lære!
Av Iselin Nybø, 3. kandidat for Venstre i Stavanger.