Å ha mulighet til ferie regnes som selvsagt i Norge, men for mange er det ikke mulig. Mange gründere, menneskene som skaper arbeidsplassene vi trenger i framtiden, ser seg ikke i stand til å ta fri. Det er for kostbart.
Gründeren er idealisten i det stramme arbeidsmarkedet . Det er i dag for stor avstand mellom det å ta i mot en ordinær stilling og det å skape arbeidsplass for seg selv og andre.
Gründerpolitikkens viktigste mål må derfor, både nasjonalt og lokalt være å minske denne avstanden.
Det er behov for en rekke sosiale reformer for gründerne.
Vi trenger bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn.
Vi må få på plass skattefradrag for forsikringsutgifter knyttet til sykdom.
Begrensningene i "Lov om Foretakspensjon" må oppheves, slik at alle ene-ansatte i egne selskaper kan få samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.
Vi må få bedret regelverk for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Frykten for å mislykkes og dermed pådra seg stor gjeld, holder mange tilbake fra å prøve å starte egen virksomhet.
Disse forslagene reises på Stortinget, det er vesentlig at de kommer på plass. Hvis ikke det skjer, må vi vurdere å reise forslag til tiltak lokalt.
Mange av de sosiale utfordringene i gründerpolitikken er også likestillingspolitiske utfordringer. Akkurat som kampen for lik lønn for likt arbeid, status for kvinnedominerte yrker, gjelder det å legge forholdene til rette for at flere kvinner kan være sin egen arbeidsgiver gjennom å starte som selvstendig næringsdrivende eller gründer. Det er kvinnene som i framtiden skal skape mange av de nye bedriftene. Skal vi få dette til er det avgjørende at vi har gode ordninger som gjør at kvinners risiko ved egen næringsvirksomhet ikke er større enn mannens. Kun hvert fjerde enkeltpersonsforetak er eid av en kvinne. I 2005 var det to ganger så mange menn som kvinner som startet opp enkeltpersonsforetak og tre ganger så mange menn som kvinner som startet opp ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar.
Det er svært sannsynlig at dette har sammenheng med mangelen på sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende.
Dersom det offentlige vil vise en ekte interesse for gründernes situasjon må det forenkles på alle nivåer. Det må komme en egen og forenklet aksjelov for små bedrifter — bl.a. fjerne revisjonsplikt, størrelse på aksjekapital, antall avgiftsterminer, gebyrstørrelse og rapportering til Brønnøysund. Det må bli mye enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven. Rapporteringsbyrden må reduseres.
Et samordnet servicekontor for etablerere kan være et godt tiltak. I vår region har vi fått SKAPE som skal forenkle etablerernes tilbud om rådgivning. Det er imidlertid viktig å huske at etablerere er helt forskjellige fra hverandre. Noen har behov for litt hjelp mens andre har behov for mye mer. Det er derfor grunn til å stusse over at ikke etablererne selv får velge rådgivningstjeneste. Hovedpunktet for denne typen hjelp må være å se hvert enkelt menneske og la den som har ideen selv velge, i hvilket miljø ideen best kan foredles.
For mennesker som henvender seg til NAV med etableringsideer, vil de i dag kunne beholde dagpenger under etablering etter en nærmere vurdering. Det bør være mulig å forlenge denne perioden. Det er ikke gode finansielle ordninger for nyetablerere. Vi må dermed som samfunn ta regningen for at folk skal kunne komme i gang.
Å få tilgang på nok risikovilling kapital er en tilbakevendende utfordring. Risikovillig kapital må sikres gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Det kan gjøres ved å etablere en avart av forskningens SkatteFUNN, en KapitalFUNN, eller det kan gjøres gjennom såkalte "Business Angels". Erfaring fra blant annet USA og England viser til positive resultater med såkalte «Business Angels». En «Business Angel» er en privatinvestor som går inn i tidligfase i prosjekter, ofte i eget nærområde, med både kapital og med sin kompetanse. Han følger opp investeringen sin nøye og er gjerne aktiv med i utviklingen av bedriften eller ideen. I England stimuleres denne typen investeringer gjennom skattesystemet.
Organiseringen av Innovasjon Norge må gjennomgås. Det kan være rett å dele Innovasjon Norge opp i en "framtidsdel" som målrettet er til for gründere og bedrifter, og en del som har et mer distriktspreg for å sikre bosetting og eventuell bevaring. Det bør også sikres kapital gjennom å ha næringsfond i kommunene. Dette bør nok i vår region samles innen Stavangerregionens næringssatsing.
Tiden må dessuten være inne til å få etablert en mikrokredittordning i Rogaland. Dette har positive effekter for de aller minste. Ordningen er nok best kjent fra uland, men ordningen har like store muligheter for å fungere positivt her.
Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé. Det må bli like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Dersom gründerpolitikken kan få like mye oppmerksomhet som det den såkalte industrien får, har vi kommet et langt stykke på veg. Da vil flere av de som nå ikke tar seg råd til ferie, kunne lykkes, og oppnå sin belønning.
Av Helge Solum Larsen, bystyremedlem Stavanger og leder Rogaland Venstre