Av Odd Einar Dørum (Venstre) og Hans Olav Syversen (KrF)
Publisert i dagens utgave av Aften
Vi trenger en kriminalomsorg med et differensiert soningsregime. Unge førstegangsforbrytere som begår mindre alvorlig kriminalitet, bør ofte sone i et åpent fengsel med stor frihet. Andre som har begått alvorlige voldsforbrytelser eller deltatt i organisert kriminalitet, bør derimot møtes med langt tøffere soningsforhold i lukkede enheter.
I de senere årene har domstolene fulgt opp Stortingets krav om lengre straffer for grov kriminalitet. Dette har bidratt til utviklingen av soningskø og til at kapasiteten i fengslene utnyttes maksimalt. Høy kapasitetsutnyttelse er bra, men det er nødvendig med større fleksibilitet i fengslene enn det vi har i dag.
I dag står over 2000 straffedømte i soningskø. Flere soningsplasser i åpne fengsler, flere straffedømte i hver celle og løslatelse noen dager før tiden, er nødvendige tiltak for å fjerne køen. Viktig er også å øke muligheten til å sone i en rusavvendingsinstitusjon og til å delta i promilleprogram. Tilliten til rettsstaten reduseres dersom vi ikke klarer å korte ned tiden fra kriminell handling til straff og reaksjon. Men vi må også evne å tilpasse straffen etter type kriminalitet og individuelle forutsetninger og behov.
Justisminister Storberget skal ha honnør for å vise vilje til å redusere soningskøen. Han har etablert mange nye plasser i åpne fengsler og soningskøen er redusert. Problemet er imidlertid at regjeringen ikke evner å møte kriminalomsorgens skrikende behov for lukkede soningsplasser til profesjonelle kriminelle.
Ofte er det nødvendig å plassere medlemmer av organiserte gjengmiljøer i ulike fengsler for å forhindre planlegging av ny kriminalitet, og for å hindre overgrep og opptøyer i fengslene. Ikke sjelden oppstår det behov for å flytte fanger til andre fengsler av sikkerhetsmessige hensyn. Mangelen på lukkede fengselsplasser gjør denne form for sikringstiltak svært vanskelig. Det et stort dilemma at justisminister Storberget ikke prioriterer nye lukkede fengselsplasser inntil plassene i Halden fengsel er ferdig i 2010. Det er grunn til å spørre om regjeringen har vilje til å møte alvorlig kriminalitet med den fasthet som er nødvendig.
Nybygg innenfor eksisterende fengselsmurer ville raskt ha kunnet bedre situasjonen. Regjeringen ønsker imidlertid ikke dette, og har i tillegg skrinlagt den forrige regjeringens planer om et nytt fengsel i Indre Salten. Det er et akutt behov for flere varetektsplasser for å forhindre uønskede løslatelser, men heller ikke på dette området har regjeringen planer om bedring. Det handler om å forholde seg til den faktiske kriminalitetsutfordringen som vi står overfor.
Landets justisminister har tidligere sendt på høring forslag om å bruke hjemmesoning som et alternativ til varetektsfengsling. Han har også foreslått en generell benådningshjemmel, men begge forslagene ble frafalt etter massiv motstand. Det var klokt. Naivitet tjener ingen i det justispolitiske landskapet. Vi trenger en politikk som forholder seg aktivt til de virkelig vanskelige dilemmaene som oppstår i møte med mennesker som har gjort det absolutt uakseptable. Her må Storberget ikke vike unna.