Dersom vi skal forbedre innholdet i skolen — må vi begynne med å styrke læreren. Læreren skal være en autoritet for sine elever i kraft av faglig tyngde, og en person som stiller krav og setter grenser. Det må derfor settes av midler til å etterutdanne lærerne slik at de kan holde seg faglig oppdatert. På sikt ønsker Venstre at det skal gis et kompetanseår for lærere slik at de gis anledning til å oppdatere seg innenfor sine fagfelt og IKT. Som kjent er det andre faggrupper i det offentlige som allerede har noenlunde tilsvarende ordninger.
I årsmeldingen for Rakkestad kommune 2006 — under overskriften Andre prosjekter/satsingsområder — står blant annet følgende prosjekt oppført: Gi rom for lesing.
Dette prosjektet er et nasjonalt satsingsområde som følge av at myndighetene for flere år siden avdekket at det sto dårlig til med lesekunnskapene i den norske grunnskolen. Bortimot ¼ av elevene i norsk grunnskole trengte ekstra oppfølging i lesing i 2002. Undersøkelser viste dessuten at jenter oppnår bedre læringsresultater enn guttene gjennom hele grunnskolen. Ikke overraskende kom det fram at elever fra språklige minoriteter har svakere lesekompetanse enn gjennomsnittet. Det er imidlertid stor spredning også i denne gruppen. Målet for det nasjonale prosjektet er at innen 2007 skal målgruppen av elever ha oppnådd en målbar bedre lesekompetanse og en mer positiv holdning til lesing. Det fremgår ikke av de kommunale dokumenter jeg har hatt tilgang til hvordan resultatet har blitt i Rakkestad, men det finnes sikkert uten at jeg har funnet grunn til å etterlyse dette i ferietiden.
Venstre i Rakkestad vil uansett oppfordre alle til dugnad og forpliktende samarbeid i en samlet strategi for å stimulere barns og unges leselyst og kunnskapsglede! Mye av dette blir selvsagt gjennomført i hjemmet til eleven, men i våre dager har alle det så hektisk — ikke minst foreldrene som skal rekke alt. Tiden strekker bare ikke til, samme hvor gjerne de vil.
Det tidligere Kunnskapsdepartementet har uttalt at det er nødvendig å øke kompetansen i skolen innenfor bruk av skolebibliotek, leseopplæring og arbeid med lesefremmende tiltak. Noen kommuner har på denne bakgrunn funnet å åpne dørene for frivillige seniorhjelpere i klasserommene for å fremme leseopplæringen – og det med stor suksess. Her kan eldre være med og yte noe verdifullt til barna og skolen. I Rakkestad er man jo heller ikke ukjent med å gå nye veier for å samarbeide og spre kunnskap om flere områder til skolebarna. Blant andre er de frivillige ildsjelene på Bygdetunet, Høytomt og ved Hjemmefrontmuseet gode eksempler på det. De ansatte ved Biblioteket gjør også en stor innsats for å fremme leselysten blant de unge. Folkebiblioteket er et viktig senter for kunnskapskilder, barne- og ungdomslitteratur og formidling av leselyst i lokalsamfunnet.
Dersom en ordning med frivillige skolehjelpere ikke er prøvd i våre grunnskoler, la oss sammen med skolelederne sette spørsmålet på dagsorden. I media er det uttalt at frivillige seniorer i skolen er kommet for å bli, og at vi trenger mange flere. I den sammenheng er det ikke først og fremst tidligere lærere man tenker på. Klassen har allerede sin(e) lærer(e).
Skolehjelpere/lesevennene får ikke lønn, men får dekket de faktiske utgifter.
Villy Tjerbo
1. kandidat for Venstre