Vil stanse rødt styre

De borgerlige partiene i Namsos har gått sammen om ei felleserklæring for å gjøre slutt på over 70 år med rødt styre i kommunen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


«Det borgerlige alternativet» bestående av Venstre (V), Fremskrittspartiet (Frp), Høyre (H) og Kristelig Folkeparti (Krf) har blitt enige om den politikken de i fellesskap skal føre for at ordførerklubba skal havne i deres hender etter høstens kommunevalg.

– Felleserklæringa er en erkjennelse av at vi er små hver for oss, og at vi må samarbeide for å utfordre Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier Knut Olav Romstad (H).

– Det er viktig at folk tydelig ser at det er et alternativ. Her er det bare å lese hva vi er opptatt av, legger Nils Jørgensen (V) til.

Fokus på økonomi
Listetoppene i de fire partiene er alle enige om at det må økonomiske endringer til for at Namsos kommune skal kunne oppfylle sine primæroppgaver.

– Økonomi vil nok bli en kjedelig virkelighet i framtida. Det er ikke nok penger sånn som det drives i Namsos i dag, og dermed ikke mye rom for å drømme seg bort, sier Jørgensen.

Det er også enighet om at det er nødvendig med en gjennomgang av hvordan økonomiske midler nå forvaltes, og at det må samarbeides mer med private aktører.

– Kommunen råder over et areal som tilsvarer 100 000 kvadratmeter. Alt dette må vedlikeholdes, sier Ståle Busch (Frp).

Han viser også til at Namsos kommune har et høyt sykefravær.

– Sykefravær som er relatert til arbeidssituasjon må ned, slik at kommunen kan bli en bedre arbeidsgiver. Vi må spille på lag med de som jobber i kommunen, sier han.

Romstad understreker likevel at eiendomsskatt ikke er rette vegen å gå for å bedre kommuneøkonomien.

– Den rammer urettferdig. Vi kan godt øke inntektene men må gå utgiftene nærmere i sømmene, mener han.

Rusomsorg
Et annet satsingsområde i felleserklæringa er tilbudet til rusmisbrukere.

– Vi vil jobbe for et døgnåpent tilbud i ettervernsarbeidet for rusmisbrukere. Stadig flere sliter med rusproblemer, men dagens tilbud er for dårlig og det fanger ikke opp alle. Uten et system med jobb og skole i ettervernsfasen, ramler de med et rusproblem fort av lasset, sier Bjørn Harald Leirvik (Krf).

Han viser også til at tilbudet om avlastning og støttekontakter for de med funksjonshemninger må bedres.

– I dag er det problemer med å få tak i stabile avløsere og støttekontakter, og vi tror det må gjøres noe med lønningene for å styrke disse ordningene, sier Leirvik.

Ordførerkandidat
– Vil de borgerlige partiene gå til valg med en felles ordførerkandidat?

– Nei, vi har kommet fram til at velgerne må få si hvor de vil ha tyngdepunktet, sier Jørgensen.

En ordfører fra Krf er det likevel sikkert at det ikke blir.

– Vi har tre gode kandidater, men jeg regner ikke meg selv som en av dem, slår Leirvik fast.

Listetoppene vil uansett ikke gi noen garanti for at alle målsettingene i felleserklæringa vil bli oppfylt.

– Ambisjonen vår er å klare mest mulig. Dette er første gang det er gjort noe sånt, og vi går ut i god tid fordi folk skal vite hva vi vil jobbe for, sier han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**