Hele programmet vårt kan du lese her.
Program for Sør-Trøndelag Venstre 2007-2011
Mer frihet og mer ansvar
Venstre er et sosialliberalt parti. Det er grunnleggende for oss at enkeltindividet skal ha mest mulig frihet til å utvikle sine evner og interesser og fritt kunne utfolde sin livslyst, stimulere sin nysgjerrighet og bruke sin kreativitet. Like viktig er det å bidra til å utvikle en sosial samvittighet og et engasjement som gjør at enkeltmennesket går inn og tar et samfunnsansvar for å bedre kårene til medmennesker som strever eller ikke evner å ta vare på seg selv og sine.
Venstres fellesskapsperspektiv går på tvers av generasjonene. Mennesker som har frihet, har ansvar for å finne fellesskapsløsninger som tar vare på alle, også livsgrunnlaget til våre etterkommere. Dette innebærer at vi har et forvalteransvar som skal sikre generasjoner etter oss lik tilgang på naturopplevelser og en hverdag uten forurensing. Miljøhensyn gjennomsyrer derfor Venstres politikk på alle områder, men på fylkesnivået særlig når det gjelder samferdsel og næring.
Frihet for den enkelte sammen med ansvar for hverandre er altså den sosiale liberalismens kjerne. Dette har tidligere dannet grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten. Dette er viktige prinsipper Venstre ønsker å videreføre —
også i arbeidet i fylkeskommunen i kommende valgperiode.
Utdanning
– kvalitet i den videregående skolen
Utdanning og kompetanseutvikling er selve grunnpilaren i ethvert samfunn. I ei tid med rask omstilling og utdatering av kunnskaper er det viktig at de unge lærer noe de har bruk for, og at de utvikler vilje til å gå inn i en livslang læringsprosess. Venstre vil styrke den videregående skolen, særlig gjennom å gjenreise respekten for læreren og fagkunnskapen. Med gode lærere får vi også en god skole.
Kompetanseheving hos lærerne
Helt avgjørende for å nå målet om en bedre skole, er at lærerne som skal utføre jobben er motiverte, kompetente og trygge voksne. Lærerne utgjør bærebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon. Høy kompetanse er nødvendig for at lærerne skal kunne utføre sin oppgave på en best mulig måte, og for at elevene skal ha høyest mulig læringsutbytte. Venstre ønsker derfor å innføre et kompetanseår for lærere. En slik ordning innebærer at lærere etter et visst antall år kan få permisjon enten for å ta videre utdannelse, eller for å praktisere i annet arbeid som er relevant for skolen.
Valgfrihet i den videregående opplæringa
Det videregående skoletilbudet må ivareta ungdoms valgfrihet. Den enkelte må ha full frihet i valg av utdanningsretning når retten til videregående opplæring skal tas ut. Dette gjelder også når retten til videregående opplæring tas ut etter fylte 19 år. Det må være mulig å justere kursen og velge på nytt.
Venstre har fritt skolevalg som hovedprinsipp. I videregående skole bør elevenes valgfrihet tilsi at de fritt kan velge skole. Dette må allikevel ikke gå utover en rimelig geografisk spredning av det faglige tilbudet i videregående utdanning. Venstre vil arbeide for at den enkelte videregående skole skal tilby et variert utdanningstilbud både innen allmennfag og yrkesfag.
Samarbeid med næringsliv
Utdanninga er ofte avgjørende for næringsutviklinga i et område. Venstre vil søke å tilstrebe et godt samsvar mellom utdanningstilbudet, arbeidsmarkedet og næringslivets behov i de ulike deler av fylket. På samme måte er det viktig å få til et godt samspill mellom utdanning og den øvrige virkemiddelbruken som fylkeskommunen rår over når det gjelder næringsutvikling.
Alle elever bør få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av videregående skole.
Bedre innemiljø
Bygningsmassen ved de videregående skolene er for dårlig. Den må rehabiliteres med utgangspunkt i de behov ansatte og elever har for et godt lærings- og arbeidsmiljø, i tillegg til at den må tilpasses nye og moderne undervisningsformer.
En skole med plass for alle
Venstre har som mål at ingen elever skal måtte ta opp studielån for å kunne fullføre videregående opplæring. Venstre vil derfor utvide dagens stipendordning slik at ordningen når de elever som har behov for det.
For mange elever blir overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene unødvendig stor, og valgene hver enkelt elev gjør ofte for lite gjennomtenkte. Det må bli en reell yrkes- og studierådgivning for elever både på ungdomsskolen, i videregående skole og på høyere utdanningssteder. Samspillet mellom skole/utdanningsinstitusjon, lokalsamfunnet og arbeidsmarked bør styrkes for å gi god faglig rådgivning.
Yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. ~Etter Reform-94 er det blitt en uforholdsmessig stor teoriandel på yrkesfaglige studieretninger. Teoriandelen må ned, og fokus settes på grundig læring av det yrket eleven har valgt.
Satsing på realfag
Venstre mener det må taes et krafttak på alle nivåer i skolen for å øke forståelsen for realfagenes betydning, og stimulere interessen for disse fagene. Manglende rekruttering av lærere i matematikk, fysikk og naturfag, og svak rekruttering til ingeniørstudier og universitetsstudier i mange realfag, er et faresignal for et samfunn som vil ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på områder som informasjons- og miljøteknologi.
I Sør-Trøndelag har vi universitet og høyskole med stor innretning mot realfagene. Mange elever i videregående skole velger å diskvalifisere seg fra opptak på studieplasser som krever realfagkompetanse. Venstre mener vi må legge stor vekt på informasjon og rådgivning slik at elevenes valg ikke utelukker denne retning.
I tillegg vil Venstre:
gi skolene ressurser, frihet og tillit til å slippe løs lokal skaperkraft
gi bedre innsyn i kvaliteten på undervisning og læringsmiljø, og at skolen skal tilby foreldre og elever serviceerklæringer med klare rettigheter og plikter
fortsatt ha høy fokus på IT i skolen, særlig for å gi lærerne nødvendig kunnskap og etterutdanning
styrke den individuelle vurderingen og oppfølingen i den videregående skolen — karakterer alene er ikke godt nok
utvikle metoder som gjør det mulig å sammenligne resultater og kvalitet skolene imellom
sikre tilstrekkelig med skoleplasser og ressurser til de økende elevkullene
sette i gang tiltak for å sikre rekruttering til allmennfaglig studieretning
arbeide for å få flere lærlingplasser, blant annet gjennom å fjerne arbeidsgiveravgifta for lærlinger
Næringspolitikk
– nyskaping eller nedleggelse?
Framtidas velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidas arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé. Det meste av næringslivet klarer seg uten støtte og hjelp fra fylkeskommunen, men der det trengs, må vi bruke de virkemidlene vi har tilgjengelig.
Stimulere nyetableringer
Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen, sammen med kommunene, kunne bidra med penger og kompetanse slik at næringslivet kan skape gode arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Venstre vil prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping, ha mer såkorn- og risikokapital for å kommersialisere forskningsresultater og skape kultur for entreprenørskap. Alle elever bør få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av ungdoms- og videregående skole. Høyere utdanningsinstitusjoner bør tilby kurs og veiledning i bedriftsetablering.
Næringsvennlig saksbehandling
Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen, sammen med kommunene, kunne bidra med penger og kompetanse slik at næringslivet kan skape gode arbeidsplasser i Sør-Trøndelag. Det meste av næringslivet klarer seg uten støtte og hjelp fra fylkeskommunen. Det er bra! Grundere og småbedrifter vil imidlertid ofte ha behov for "fødselshjelp" i form av startkapital med stor risiko. Interkommunale utviklingsplaner og konsulenttjenester er noe fylkeskommunen kan bidra med. Venstre ønsker å bedre veiledningen og informasjonen til næringsdrivende og nyetablerere, og redusere saksbehandlingstid på relevante områder.
Havbruk som satsingsområde
Venstre tror at havbruk vil ha et stort vekstpotensiale i Sør-Trøndelag. Da må vi legge forholdene til rette. En friere arbeidsinnvandring er det viktigste tiltaket. Venstre vil gjøre havbruksnæringen til en bærebjelke i nasjonal verdiskaping i årene framover, bl.a. gjennom kraftig opptrapping av forskningsinnsatsen i marine næringer, mer risikokapital og økt satsing på eksport. Sør-Trøndelag egner seg veldig godt for en slik satsning, med sin lange kyststripe og nærheten til NTNU.
Vi må ha en konsekvent bruk av miljøvennlig teknologi og driftsformer i havbruket og forby oppdrett i Trondheimsfjorden. Villaksen er av meget stor betydning for våre lakseelver; Orkla, Gaula og Nidelva, og regionene rundt disse elvene.
Industrien er viktig — også i framtida
Industrien gir mange arbeidsplasser i Sør-Trøndelag, og det er viktig at denne sikres gode rammevilkår. Samtidig må ikke en satsing på industri gå på bekostning av miljøet, og bedriftene har et stort ansvar for å utvikle stadig bedre teknologi for rensing av utslipp.
Satsing på miljøteknologi
I Trondheim blir det nå bygd opp kompetanse og det forskes på miljøvennlig bruk av gass. Når forskningen er kommet noe lengre, så er det på tide å anvende forskningsresultatene. Trøndelag har gassressursen og anvendelsesbehovet. Venstre vil være en pådriver for langsiktig utvikling av gassteknologi og sikre en miljøvennlig anvendelse av gassen.
Mobile gasskraftverk med store utslipp av klimagasser er ikke en framtidsretta løsning på en mulig kraftkrise i Midt-Norge. Venstre ønsker heller en storsatning på ny fornybar produksjon med vann og vind, som vil gi ren energi.
Gang- og sykkelveier
Å legge til rette for myke trafikanter gir både miljøgevinster, helsegevinster og større trivsel. Venstre vil derfor arbeide for flere gangveier og sykkelveier over hele fylket, og for bedre vedlikehold av eksisterende veier. Der det er mulig bør fotgjengere og syklister holdes atskilte fra hverandre.
Bevare det biologiske mangfoldet
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget og må hegnes om. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på egne naturtyper og arter. I all arealplanlegging er vi derfor forpliktet til å ta hensyn til det biologiske mangfoldet.
Samferdsel og kommunikasjon
– miljøhensyn i sentrum
Gode kommunikasjoner er en avgjørende forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og livskraftige lokalsamfunn. Det er viktig for å knytte regionene sammen så vel internt som eksternt. Venstre vil at langt mer av ressursene i distriktspolitikken bør kanaliseres uavhengig av næring, med vekt på bedre infrastruktur, for eksempel bedre veier og utbygging av bredbånd. Samtidig er det viktig at miljømessige hensyn blir godt ivaretatt i planlegging og gjennomføring av samferdselstiltak. Med en samfunnsutvikling med større mobilitet og dermed økende transportbehov blir dette en stadig større utfordring.
Kollektiv
Venstre er opptatt av at best mulige kollektivtilbud for ivareta miljøhensynet best mulig. Dette er spesielt viktig i de sentrale delene av fylket. Samtidig erkjenner Venstre at det er urealistisk å bygge opp et kollektivtilbud som kan løse folks transportbehov i distriktene. Her vil privatbilen være det viktigste framkomstmidlet for de aller fleste.
Vårt mål blir derfor at satsingen på kollektivløsninger må skje i Trondheimsregionen og langs hovedaksene nordover, sørover og vestover. Fra disse aksene og ut til de ulike distriktene må det offentliges innsats konsentreres om å ruste opp veinettet og vedlikeholde dette på en så god måte at det tilfredsstiller behovet til alle årstider.
Venstre går inn for sterkere satsing på gassdrift av buss, ferge og hurtigbåt. Samtidig må fergetakstene reduseres, spesielt for de som er daglig avhengig av denne transporten.
Venstre er villig til å ta i bruk veiprising når det er den eneste løsning for å få bedre veitilbud, bedre kollektivtilbud og andre miljørettede tiltak.
Regionalt samarbeid
Samferdselssektoren er et område som stiller krav til regiontenkning, også ut over fylkesgrensene, og for Trøndelag sin del, også ut over landegrensene. Skal en lykkes med å utvikle et godt transport- og samferdselstilbud må dette skje i nært samarbeid med nabofylkene og tilsvarende i Midt-Sverige. Trønderbanen må styrkes på strekningene Steinkjer-Oppdal/Røros. Det samme gjelder togforbindelsen til Sverige over Storlien.
I tillegg vil Venstre at fylkeskommunen skal gå i spissen for å få til et høyhastighetstog mellom Trondheim og Oslo.
Bredbånd i hele fylket
Gode kommunikasjoner dreier seg ikke bare om vei, luft, sjø og bane. Gode telekommunikasjoner er avgjørende for at næringslivet i distrikta skal være konkurransedyktig på like vilkår med mer sentrale strøk. Utbygging og oppgradering av telenettet er en del av infrastrukturen som det offentlige bør ha hovedansvaret for.
Helse og sosial
– fylkespolitikeren som ombudsmann
Nå som staten har tatt over sykehusene og gjort dem til helseforetak er det ikke mye som er igjen innenfor dette området på fylkesnivået. Vi som politikere har ingen formell innflytelse over sykehusene i fylket, men vi må være oss bevisst den ombudsrollen vi har i forhold til innbyggerne. Selv om helseforetakene nå er statlige, ønsker vi i Venstre å følge med og være aktive overfor nasjonale myndigheter for å kunne ivareta innbyggernes rettigheter.
Venstre vil arbeide for:
opprettholdelse av Røros sykehus og fortsatt utvikling av tidligere Orkdal Sanitetsforenings sykehus
å opprettholde fødestua på Ørlandet
å styrke tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag gjennom spesielle rekrutteringstiltak for tannleger og tiltak for å beholde tannleger på distriktsklinikkene samt utvide gruppen som skal få gratis tannbehandling til å gjelde flere grupper, blant annet elever i den videregående skolen, langtids sosialhjelpsmottagere og minstepensjonister
å gi støtte til folkehelsearbeid
at fylkeskommunale bygg er tilgjengelige for funksjonshemmede
at rusmiddelomsorgen fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar
å styrke psykiatritilbudet i Midt-Norge
at barnevernet tilføres tilstrekkelige ressurser til å kunne gi brukerne et kvalitativt godt tilbud
å styrke ambulansetjenesten i fylket
utbygging av spesialhelsetjenester i distriktet
Kultur
– livskvalitet, utfoldelse og tilhørighet
Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold. Derfor kan et kulturliv aldri styres av stat og kommune like lite som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.
Kultur bidrar til å skape livsglede, trivsel, tilhørighet og livsutfoldelse. Den profesjonelle kulturen er viktig som en stimulans og noe man kan strekke seg etter. Amatørkulturen har stor verdi for den enkeltes livskvalitet, utvikling og trivsel. Et godt utbygd kulturtilbud er en del av limet i ethvert samfunn, og en forutsetning for å gjøre småstedene attraktive som steder der man kan bo og arbeide. En god kulturpolitikk er dermed også god distriktspolitikk.
Venstres visjon i kulturpolitikken er også å fremme aktive, skapende og kritisk tenkende mennesker som tolererer andres rett til å være og tenke annerledes. I det internasjonale informasjonssamfunnet er det avgjørende at nasjonens skapende evne utvikles.
Idrett er også en viktig del av kulturpolitikken. Idretten er Norges største folkebevegelse. Idrettslagene spiller en stor rolle for trivsel og folkehelse. Den offentlige innsatsen må i sterkere grad rettes inn mot å sikre mangfoldet i idretts-Norge og gi tilbud som aktiviserer barn og unge. For Venstre er det viktig at tilskuddsordninger støtter opp om lokal idrettssatsning og lokalt engasjement, ikke reserveres for store prosjekter. Breddeidretten har en betydelig rolle å spille i et folkehelseperspektiv. Venstre vil derfor prioritere bygging og vedlikehold av idrettsanlegg for breddeidrett.
Venstre vil arbeide for:
økt samarbeid mellom den profesjonelle kulturen og amatørkulturen til gjensidig glede og stimulans for begge parter
at kulturinstitusjonene er åpne på tidspunkt som gjør det praktisk mulig for folk å bruke dem
at det bygges flere kommunale eller regionale kulturhus som kan gi den lokale kulturen et løft og øke attraktiviteten til kommune- og regionsenter
å bevare et godt bibliotektilbud i hver kommune
å stimulere til økt bruk av nærmiljøanleggsmidler for å skape arenaer for fysisk utfoldelse for barn og unge
at storsamfunnet tar et større ansvar for museer og vernede bygninger
økt satsing på masseidrett spesielt retta mot barn og ungdom
fylkeskommunal støtte til nyanlegg og til oppgradering av gamle idrettsanlegg i alle kommunene i fylket