Nasjonalisme, ordet sender deg i retning Hitler-Tyskland, men også til idrett, landskamper og olympiske leker. To veldig forskjellige typer nasjonalisme, men de er like i nasjonalismens mål, nasjonen i sentrum. Man skaper en illusjon om at man er en del av noe spesielt. Vår nasjonalistiske historie, kan på ingen måte sammenlignes med Hitler-Tyskland, men vi er på ingen måte noe glansbilde i denne sammenheng. I 1927 vedtok et samlet Storting Fremmedloven, den innebar at alle sigøynere skulle utvises, også de med norsk pass. De fleste gikk en sikker død i møte, i nazistiske konsentrasjonsleirer. Et annet eksempel, er en epoke som varte opp til 70-tallet. Det handler om tatere og Norsk Misjon. På slutten av 1800 tallet ble Norsk Misjon engasjert av den norske stat for å “gjøre noe” med taterproblemet. Det var plagsomt for staten at de ikke kunne bosette seg og få fast jobb. Noen har kanskje lest om barnehjemmene for taterne. Staten tok rett og slett fra taterne sine egne barn, de ble puttet i Norsk Misjon sine barnehjem og misjonen sørget for at kontakten mellom barna og foreldrene ble brutt. Størrelsen på denne nasjonalforbrytelsen er ca 1500 barn frem til 1970. Forbrytelsen mot samene kan ikke sammenlignes med indianernes skjebne, men undertrykking er ikke å ta i. Fra statens side ble det sendt folk med målebånd, opp for å måle samenes hjerner. Det sier bare enormt mye om hvordan man ønsket å løse den etnokulturelle situasjonen.
Nasjonalisme ses ofte i sammenheng med et enda farligere ord, rasisme, det er ikke uten grunn. Problemet er at et nasjonalistisk virkelighetssyn er snevert. Det skaper den klassiske “oss” og “dem” delingen. De fleste har vel hørt den delingen når det er snakk og innvandringsspørsmål. Det er egentlig en helt feil inngang i en diskusjon. Man er jo tilbake der hvor man trodde at “dem” er skrudd sammen på en annen måte enn “oss”. Forskjellen ligger i kulturen, kulturen er ikke noe man blir født med, kultur er det man har lært. Kulturforskjeller oppstår når man har lært forskjellig. Enhver Djuliman i Den norske Helsingfors komité har sagt det ganske presist, “ingen blir født nasjonalister, man er opplært til det”.
Spørsmålet er hvordan man angriper dette. Man styrer ikke hva folk lærer sine barn hjemme, det er foreldrenes ansvar. Men skolen er kanskje ikke så liberal og inkluderende som den burde være. Religion gjør at klasser deles opp, fordi noen tas ut av KRL. Historietimene i dag fokuserer etter min mening for mye på norsk historie, som igjen skaper en snever forståelse. Det er faktisk slik, at fra tidenes morgning har vi blitt prenta inn med dikteringen om at man må vite hvor man kommer fra og respektere det. Hvis ikke er man en forræder. Det er jo ganske fantastisk at de samme menneskene som sier dette, er de som mener innvandrere må bli mer norske. Venstre mener forståelse og kunnskap bør vektlegges fremfor pugging og diktering i skolen. Vi har gått inn for å gi læreren større pedagogisk frihet for å møte utfordringen. Skolen bør slutte å produsere nordmenn og begynne å skape åpne individer som kan se muligheter. Dagens verdenssituasjon er kompleks med mange stemmer, historien forteller oss at vi trenger flere tenkere og mindre krigere for å overleve.
Jeg mener mangelen på innsikt og historie preger kampen mot terror. Terroristgruppene Al-Qaida, Hamas og Hezbollah fremstår i media som noe nytt, men da glemmer man terroristgrupper som IRA og ETA. Grunnfjellet i alle gruppene er nasjonalisme. Grunnen til at man hører mer til de førstnevnte terroristgruppene og mindre til de neste er at man nå er i ferd med å løse problemet med Nord Irland, den harde hånden til Storbritannia er i ferd med å løsne. På samme måte som den nye regjeringen i Spania gir Baskerland mer autonomi. En annen grunnen til Nord Irland lyse fremtid, er at Storbritannia og den britiske regjering har sluttet å støtte en av gruppene mot den andre og presset på for samarbeid. Jeg håper det ringer noen bjeller når man ser på dagens situasjon i Palestina, der man bevist fra USA og Israel støtter den ene siden. Hvis man møter nasjonalisme (terrorisme) med nasjonalisme (terrorisme) vil man aldri komme noe sted. Men hvis man jobber for åpenhet og autonomi og upartiskhet kan man flytte fjell. Jeg er fan av Gandhi og hans setning “vi er alle brødre og søstere” er etter min mening den viktigste setningen i hele verden. Kanskje vi skal begynne å ta den på alvor?
Fredrik Vikse
Drammen venstre