Næringsutvikling i Rakkestad og Østfold

Skal man mene noe om næringsutvikling i Rakkestad, bør man også se på næringsutvikling på et regionalt plan. Noen viktige poenger kommer frem hvis man betrakter Østfold med historiske briller. Fylket vårt har vært preget av større industrikonserner med stor utviklingsmakt, der kommunene har hatt svært liten tradisjon for samarbeid, og hvor det kommunale og det regionale nivået har spilt en beskjeden rolle. Derfor er det vanskelig å få kommunene til å se at de nå må ta en aktiv rolle når det gjelder næringsutvikling. Det er nok å studere sysselsettingsstatistikker for å skjønne at tidene endres:

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Færre sysselsatte

Bjørn Erik Studsrud

Bjørn Erik Studsrud
Foto: JTG

På 19 år (1986 — 2005) falt tallet for antall sysselsatte i industrien med 31 % i Region Indre Østfold. Det tilsvarende tallet for jordbruket er på nærmere 40 %. Nesten 800 arbeidsplasser er borte i industrien og omtrent 750 innen jordbruket i Indre Østfold. Det totale tallet for jordbruket i samme periode i hele Østfold, er på 1837 færre sysselsatte. (Det er bare bygging av fartøy og oljeplattformer og treforedling som har mistet flere sysselsatte i Østfold).
(Kilde: Næringsavdelingen i Østfold fylkeskommune).

Dette er tall som gir tydelige signaler på et arbeidsmarked i stor endring. I samme åndedrag bør det nevnes at Rakkestad kommune tross alt har en økning i antall bedrifter på 4,2 % de siste fem årene (43 bedrifter). Det er likevel en svakere vekst enn resten av fylket og landet, og Rakkestad ligger med det på 198. plass blant landets kommuner.
(Kilde: Rakkestad Avis onsdag 25. april 2007).

Industrien
Rakkestad er en kommune der industri og jordbruk representerer en vesentlig del av sysselsettingen. Dette er sårbart. Den tradisjonelle "hjørnesteinsbedriften", som i mange kommuner er helt avgjørende for arbeidslivet, er i vår tid en usikker faktor. Rakkestad er intet unntak, noe Diplom Is er et godt eksempel på. Vi kan ikke bruke Prior, eller Nortura, som sovepute. Nortura sysselsetter omkring 250 mennesker i Rakkestad, og det vil merkes godt om de om 10 år finner det for godt å flagge ut fra kommunen vår. Det er tross alt sikrere for en liten kommune med 20 bedrifter med fem ansatte, enn med én stor med 100 ansatte. Derfor blir de små og mellomstore bedriftene stadig viktigere. Og derfor blir det stadig viktigere å ta vare på gode ideer og gründere når de kommer. Nettopp dette, med gründere og småbedrifter, er Venstre sentralt veldig opptatt av, og det gjelder i høyeste grad Rakkestad Venstre også. I et lite bygdesamfunn er det særdeles viktig å støtte opp om lokalt engasjement, ikke kvele det ved fødselen, som det stadig vekk er eksempler på. Det betyr at vi er nødt til å være mer risikovillige når det gjelder kommunal støtte og det betyr at vi må tørre å tenke langsiktig og ikke alltid fokusere på en umiddelbar inntjening eller gevinst. Komikeren Harald Eia har fortalt følgende om prosessen med å lage gode sketsjer for TV: En programserie på 8 programmer á en halvtime betyr i overkant av 100 sketsjer til sammen. For å komme dit, trenger de omkring 8000 ideer! Da holder det ikke alltid å være klok og kritisk.

Jordbruket
Når det gjelder jordbruket må vi også tenke annerledes. Alternative satsningsområder for bonden og gårdbrukeren med Grønn omsorg, Inn på tunet og Bondens marked som noen stikkord, har alle et betydelig forbedringspotensiale i Rakkestad. Det er allerede mange lokale bønder som er involvert i småskala matproduksjon, men det finnes satsingsvilje hos flere hvis det støttes og følges aktivt opp.

Strategisk
For det første; for å utvikle næringslivet i en kommune eller en region, må man kjenne næringslivets behov, mangler og ståsted. Det går ikke å utvikle noe man ikke kjenner.
For det andre; Det er IKKE næringsutvikling å kun opparbeide industritomter! Så enkelt er det ikke, selv om det selvsagt er positivt og en del av arbeidet.
For det tredje; Det er viktig med en strategi! En strategisk næringsplan, med langsiktig og systematisk utviklingsarbeid, med nok ressurser og den rette kompetansen. Rakkestad kommune har per dato, slik jeg har forstått det, ingen strategisk næringsplan. Den siste gikk ut i 2003.
Alt dette må ligge til grunn for at vi skal være i forkant av de endringer som skjer og vil skje i arbeidsmarkedet fremover.

Rakkestad Venstre mener at kommunene må bli flinkere til å tenke regionalt, og over kommunegrensene. Fylkeskommunen, som tidligere har vært et forvaltningsorgan, er nå en regional utviklingsaktør, eller skal være det. Det fordrer et samarbeid med statlige etater (inkludert høgskoler og forskningsmiljøer), kommuner og næringsliv. Dette må vi bli flinkere til!

Tradisjonen har vært at kommunene kun har sett på industri- og handelsnæringen som det som teller. Noen må tørre å tenke annerledes. Det tør Rakkestad Venstre!

Bjørn Erik Studsrud
Rakkestad Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**