Middelalderen gjemmer i seg mange svar på nåtidens spørsmål. For noen få dager siden fikk jeg se det nye tilbygget til Tyholmen hotell fra sjøsiden. Det fikk meg til å lure på hvilket resonnement som kan ligge bak et slikt bygg, så minimalistisk i sin estetikk ved sjøkanten. En venn av meg kunne fortelle at hvert rom på hotellet har den samme utsikten til sjøen. Da tenkte jeg at resonnementet kanskje er moraliserende og har perspektiv innenfra. Hensynet til utsiden begrenser seg til å gi skinn av det store idealet som likestilling er.
Der og da så jeg for meg — i stedet for dette konteinerskip-lignende hotellet – et enkelt kirkebygg fra tidlig middelalder som i sitt strev etter å fokusere på moralen innvendig i kirken og inni selve mennesket, ikke evnet å se helheten og gjøre "fasaden" pen.
Europa er gått gjennom hele middelalderen. Ikke bare gjennom dens tidlige fase, men også gjennom høy- og senmiddelalderen og tiden mellom det 12. og det 15. århundret da den gotiske arkitektoniske kunst utviklet seg – noe filosofen Bjarne Berg med rette tar som bevis for en ny religiøsitet hos det europeiske mennesket. Men den nye religiøsiteten ble svar på en ny forståelse av mennesket og naturen som sprang ut av økt kunnskap innen handel og håndverk og møtet med muslimsk kultur i mauriske Spania og sarasenernes og grekernes Sicilia. Europa er gått gjennom "via moderna" med William Ockhams tenkning i det 13. og 14. århundre ved Oxford og Paris universitet. Thomas Aquinas forsøkte å forene tro med fornuft på midten av det 13. århundre. Det var den samme store idé som stod bak gotiske katedraler og som utgjorde inspirasjon til Dideroes ensyklopedister – å ha alt et menneske kan, "under ett tak".
Med senmiddelalderens slutt var det også slutt på det enestående prosjektet som gikk ut på å forene alle menneskelige tenkningsdimensjoner med kristen dogma. På den tiden var Jesus i forestillingene til det europeiske mennesket kun et barn. Hans liv, historie, korsvei og henrettelse ble forstått gjennom følelsene til hans mor Maria. Europa var klar til å forelske seg i "det skjønne" og oppleve en følelsesmessig renessanse som ville lede til en virkelig renessanse med forelskelse i mennesket og dets kunnskap generelt.
Forskjellen mellom tidlig og sen middelalder i et følelsesmessig og estetisk perspektiv kan tjene som bakgrunnsmodell for forståelse av forskjellene mellom tilbygget til Tyholmen hotell og hoteller på, for eksempel, den franske riviera. Det handler ikke bare om penger og rikdom,- et argument som noen folk i Aust Agder ynder å bruke når de sammenligner seg med kontinentet, men om følelser og sans for det "skjønne". En slik inspirasjon begrenser seg ikke til tankene om det himmelske livet, men favner mennesket her på jorda og setter sitt spor i det virkelige livet vi lever. Det handler om hvilket perspektiv – hvilken del av middelalderen man snakker ut fra i dag, og hvilke mål man strever etter når man "investerer" sin kunnskap og kapital.
Med den pietistiske tenkningens inntog ble Aust Agder koblet til ideer og livssyn fra tidlig middelalder. Den tidlige middelalderens kristendom var i etableringsfasen og var konsekvent moraliserende. Over natta forsvant Vest romerske rike, og med det i stor grad forbindelsene med den greske arven. I den kaotiske situasjonen Vest-Europa befant seg i etter Romas fall, var den viktigste oppgaven å sveise sammen samfunnet, og kristendommen var nyttig for den oppgaven. Jesus var i forestillingene til datidens mennesker "herskeren" som krever lydighet og respekt for kristne verdier. Det var lite plass for "jordiske følelser" fra senere middelalder som skulle vise seg i sin fulle prakt i renessanse og barokk.
Grunnen til at Vest- og Aust-Agder utvikler seg såpass annerledes i dag, kan være det faktum at pietismen i den vestlige delen ble forankret mest i det lavere sosiale sjikt, mens den lenger øst fant sin appell i større grad i den øvre, kapitalsterke klassen. De som har kapital, har vanligvis makt til å bestemme "spillereglene" og utgjør en rådende moral- og mentalitetsdannende samfunnskraft. Slik har den tidlige middelalderens livssyn overlevd til den dag i dag her i Arendal. Og den har som konsekvens en unik, funksjonalistisk og estetisk opplevelse av livet i vår by.
En slik opplevelse står i opposisjon til hvordan kontinentale europeere som stort sett levde ut middelalderen i sin helhet, opplever sin eksistens. I Arendal bor mennesker av forskjellige mentaliteter. De som har mer sans for europeisk høy- og senmiddelalder, og de som ikke har det. Gjennom disse menneskenes forskjellige livssyn strides hele tiden forskjellige ideer som prøver å sette varige spor i vår bys fysiske og åndelige dimensjon. Et menneske blir som regel fanget i sin kontekst. Det betyr blant annet at det livssynet som bestemmer den fysiske utformingen av vår by, også får "herske" over den.
I dag står vi foran et skjebnevalg når det gjelder utbygging av Barbu-området, og da er det godt å vite at kapitalen har sin bakgrunn i forskjellige ideer. Hvor kommer kapitalen fra som skal bygge eller kjøpe boarealer i Barbu "i morgen". Fra pietister – det vil si tidlig middelalder, fra Arendals postmodernister som fortsatt søker forsoning med europeisk middelalder og idéhistorie, eller fra sekulære som er blanding av de to, og som med sitt forvirrete byråkratiske system knapt kan skape noe fornuftig og innsiktsrikt? Den idé som med sin kapital kjøper arealene i Barbu, skal bestemme hvem som skal disponere dem og på den måte herske over byen i det 21. århundre. Det vil bli en grunnleggende mentalitetsdannende faktor i Arendal de neste 50 — 100 år.
Man bør huske at det bare er noen få tiår siden den siste store forandring av Arendal sentrum fant sted. De forestillingene om fremtid og fremskritt som drev utbygging på den tiden, er slått feil ut fra dagens perspektiv. Etter Kulturhuset, Arena senter og tilbygget til Tyholmen hotell kan man godt begynne å lure på om det er noe virkelig galt i selve resonnementet til dem som driver med samfunnsutbygging. Med andre ord; det er måten de tenker på, som produserer stadige vrangforestillinger om hvordan en europeisk, "framtidsrettet" by med sin egenart som Arendal burde se ut. Jeg mener det er nødvendig med en byggestopp i byens sentrum og tenkepause en periode. Den tiden kan vi bruke til å bli bedre kjent med oss selv ved å starte en tverrfaglig forskning – engasjere lærde mennesker fra Norge og utlandet til endelig å gjøre oss bevisst på hva og hvem vi er, hvilke forskjeller vi bør "mekle" mellom, og hvilke valg vi har. En slik nyskapt bevissthet kan i sin konsekvens ha en frigjøringseffekt på menneskelige ressurser som allerede finnes i samfunnet vårt, men som under den rådende tids "ånden" er anonyme og passive. En slik prosess må vi gjennom før vi begynner å snakke om hva og hvordan vi vil bygge igjen.
Sanjin Salahovic
flyktning og idéhistoriker