Småbedrifter og enkeltmannsforetak
Vi finner et vidt spekter av ulike småbedrifter og enkeltmannsforetak innenfor varehandel og privat service, reiseliv, håndverk og verksted, bygg og anlegg, matproduksjon, kunnskapsbedrifter, reiseliv, og sist men ikke minst er Rissa en utpreget landbrukskommune. I tillegg er det noen større bedrifter innenfor verftsindustrien, slakteri og industriell produksjon.
Den vanligste organisasjonsformen er enkeltmannsforetak, fulgt av aksjeselskap. Så mye som ni av ti foretak har en av disse.
Komplisert regelverk
Regelverket gjør det ikke enkelt å starte og drive bedrifter i Norge.
Det har blitt enklere å være lønnsmottaker. Man slipper å tvinne hodet for å fylle ut selvangivelsen, en signatur eller tastetrykk på mobiltelefonen er nok. Denne utviklingen har ikke omfattet næringslivet, snarere tvert imot. Undersøkelsen om Næringslivets vurdering av kostnader ved lover og regelverk som ble gjennomført i 1999 viste at flertallet av små og mellomstore bedrifter (SMB) mente at regelverkene ikke var lette å forstå. Men mange mente det var overensstemmelse mellom reglene, og at det var mulig å overholde dem fullt ut.
Undersøkelsen avdekket også at SMB brukte nesten 40 timeverk i måneden for å overholde regelverkene for arbeidsliv, miljø og skatt.
En viktig oppgave framover blir å skape gode vilkår for de små- og mellomstore bedriftene, og for enkeltmannsforetakene. Med gunstige rammevilkår vil noen av disse vokse seg store.
Forenkling og fleksibilitet
Venstres næringspolitikk handler om forenkling, om fleksibilitet — ikke minst for gründere og selvstendig næringsdrivende. Venstre har lansert en rekke forslag i Stortinget de siste årene — som uten unntak har blitt stemt ned av regjeringspartiene. I forslag til Statsbudsjett for 2007 foreslo Venstre at det ble satt av i underkant av en halv milliard til næringstiltak, bl. a. en rekke tiltak for å styrke gründeres og selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter. Venstre mente dette spesielt ville motivere flere kvinner til å starte med egen næringsvirksomhet, og holde ut i virksomheten. I tillegg foreslo Venstre at næringsfiendtlige skatteforslag fra regjeringen ble reversert.
Venstre vil også forslå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som Storting behandler i vår, å la selvstendig næringsdrivende få rett til å velge et bunnfradrag på linje med vanlige lønnstakeres minstefradrag. I dag må selvstendig næringsdrivende bruke mye tid på å dokumentere hvert eneste krone som går til fradrag på bunnlinjen. Tenk på hvor mye tid som kan frigjøres dersom de som har utgifter på 50-60.000 årlig heller kan velge å bruke et bunnfradrag. Dette er å stimulere til mer verdiskaping som igjen vil gi mer penger til velferd. Istedenfor å bruke tid på skjemaer kan den næringsdrivende bruke tiden på å utvikle virksomheten sin og på verdiskaping. Her lanseres en enkel, men målrettet reform.
Det er også slik at reglene for regnskapsføring og dokumentasjon er like omfattende for et lite foretak med en ansatt (eieren) og med en omsetning på mindre enn en million, som for store foretak med mange ansatte og titalls millioner i omsetning. Det fører til at utgiftene til regnskapsføring og revisjon blir uforholdsmessig store for den som har et lite foretak. I verste fall kan dette føre til at gründeren gir opp, og det som kunne utviklet seg til en liten bedrift over tid blir oppgitt.
Kommunalt næringsarbeid — Rissa Utvikling
Rissa kommune har organisert næringsarbeidet sitt i det kommunale foretaket Rissa Utvikling. Kommunestyret er foretakets generalforsamling, og styret er sammensatt av representanter fra kommune og næringer. Denne organiseringen har vist seg å fungere godt, og vi har hatt en vekst i antall nye etableringer i kommunen de senere årene. Fra 1.1.2006 til i dag er det registrert 80 nye foretak/selskaper i Rissa.
Rissa Venstre ønsker å opprettholde Rissa Utvikling, og mener denne organiseringen har fungert godt. Vi ønsker ikke næringsarbeidet organisert under rådmannen, noe som er en gammeldags måte å tenke næringsarbeid på.
Det bør satses på å tilføre Rissa Utvikling bredere kompetanse, og selskapet bør være en større pådriver for å skape ny virksomhet i kommunen. Videreutvikling av eksisterende virksomheter er og bør også framover være et viktig område.
Rissa Venstre vil være pådriver for at kommunen skal arrangere næringsforum to ganger i året. Her kan næringsaktører møtes, utveksle erfaringer og nye ideer kan skapes.
Landbruksforvaltningen er organisert i Rissa Utvikling, og det har de siste seks til sju årene vært en svært positiv utvikling når det gjelder investeringer i landbruket i kommunen. Det er etablert flere større samdrifter, og dette har mange positive virkninger. Det gir gårdbrukerne mer fritid og ordna arbeidstid, det skaper nettverk og bidrar til sosial og faglig utvikling. Det gir også trygghet for at dyretragedier skal oppstå.
Rissa kommune er fremdeles den største kommunen i Sør-Trøndelag når det gjelder mjølkeproduksjon. Økologisk mjølkeproduksjon har også opplevd et oppsving, og det er etablert en økologisk klynge, noe som gir mjølkeprodusentene en bedre pris for mjølka. Kommunen bør satse videre på å utvikle landbruket og øke verdiskapinga.
En av morgendagens store utfordringer er energiproduksjon med fornybare energikilder, og her har kommunen vår muligheter til å bidra. Et flott eksempel som snart settes i drift er bioenergi anlegget på Årnseth. I tillegg planlegges og bygges det flere mikrokraftverk i kommunen.
Lokal matproduksjon bør også være et satsingsområde. Hvorfor skal ikke vi som bor i Rissa, fylkets største mjølkeproduksjonskommune, kunne kjøpe lokalprodusert ost?
Venstre mener at norsk landbruk skal ha en viktig plass i framtidas Norge. Skal vi lykkes med det må gründermentaliteten få en større plass innenfor landbruket. En forenkling av regelverket knyttet til lokal produksjon av mat og drikke kombinert med tiltak for økt lønnsomhet, vil gi mer næringsutvikling i distriktene og mer mangfold i landbruket.
Sentrumsutvikling
Satsingen på utvikling av kommunesenteret har vært positiv, og vi har hatt en god utvikling av varehandelen.
For at denne utviklingen skal fortsette er det viktig at kommunen regulerer og tilrettelegger areal for ulike næringsformål, boliger og offentlig virksomhet. En må tenke og planlegge langsiktig slik at vi får et enda bedre og funksjonelt sentrum. På denne måten vil folk trives i sentrum, de vil oppholde seg lenger her og handelen vil øke, noe som vil være til gagn både for kommunen og næringslivet.
En god dialog mellom næringslivet og kommunen er viktig for å utvikle sentrum videre.
Entreprenørskap i skolen
Næringslivet i kommunen gjør en viktig samfunnsinnsats ved at de samarbeider med skolene, og tar imot elever både fra grunnskole og videregående skole. Elever som velger yrkesfag blir utplassert i bedriftene og i landbruket, og får verdifull arbeidstrening. Ved at bedriftene her knytter kontakter til ungdommen, kan de rekruttere dyktige fagfolk i framtida. Denne kontakten som videregående skole har med lokale bedrifter er helt nødvendig for å gi et godt undervisningstilbud, og derfor er det viktig at bedriftene er motivert for å ta imot elevene. Pågangen fra skolene om praksisplasser bør ikke bli for stor slik at det blir en belastning, og videregående skole bør ha fortrinn her.
Kommunen må bidra til at elevenes skaperglede og nysgjerrighet stimuleres i barne- og ungdomsskolen. Nettopp disse egenskapene er viktige for voksne som skal starte egen virksomhet.
Først når elevene begynner i videregående skole og i ungdomsskolen er det naturlig å arbeide med etablering av elevbedrifter. Og det er mange vellykka eksempler på slike elevbedrifter i skolene i Rissa.
Rissa — Trondheim
Rissa har nær tilknytning til Trondheim, og denne tilknytningen er ikke minst viktig for næringslivet. Kontakt med teknologi- og forskningsmiljøene vil være gunstig for mange bedrifter framover. Kampen om den beste kompetansen vil bli hard i framtida, og være avgjørende for hvem som lykkes. Kommunen bør derfor legge til rette for attraktive boområder for de som vil flytte til kommunen, og ikke minst skape gode oppvekstvilkår for barn og unge. Kommunen bør også markedsføre seg som en attraktiv kommune å etablere seg i. Rissa bør være en svært aktuell lokalisering for kunnskapsbedrifter, her får de nærhet til et større marked på Fosen, samtidig som det er kort avstand til Trondheim.
Politikk for nyskapere og gründere
Distriktene er helt avhengig av et blomstrende næringsliv som kan skape nye arbeidsplasser. Det er vel og bra at regjeringspolitikere lover tusenvis av nye hender til å ta vare på syke, gamle og pleietrengende, og dette er viktig for å trygge velferden i landet vårt. Men vi må ikke glemme at det er verdiskapingen som skjer i næringslivet som trygger velferden, og derfor er det så viktig å skape gode vilkår for de små og mellomstore bedriftene som i all hovedsak danner ryggraden i næringslivet vårt.
Fremtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé.