Opposisjonen ved H, Sp, Frp og V har i de foregående 2 budsjettbehandlingene lagt frem forslag til budsjett i balanse, samt en rekke verbalforslag for å støtte opp budsjettene.
Kongsvinger Venstre og de øvrige borgerlige partiene presenterte et felles budsjettforslag, som Pernille Egeberg (H) redegjorde for i sitt innlegg her den 9. april d.å.
Posisjonspartiene Ap, SV og Krf valgte å ignorere så vel forslagene som hele opposisjonen under budsjettbehandlingen i høst, og fulgte sine egne antagelser om hva som er best for kommunen og dens innbyggere. Derav dagens budsjett-situasjon.
Opposisjonen risikerer ofte å stå mot en beslutning truffet av posisjonen etter det såkalte “Parkinson-prinsippet”.
Det betyr, at jo mer gigantisk og uoverskuelig en investering er, jo mindre tid vil det bli brukt på å avdekke såvel alle konsekvenser, som de reelle omkostninger.
Og omvendt: Jo mindre kostnadskrevende, men umiddelbart forståelig, en investering er, jo lenger tid vil det ta å treffe beslutningen.
Forbruk av penger og tid til debatt står med andre ord i omvendt forhold til hverandre.
Dette forsøkte vi synliggjøre blant annet med å foreslå kutt i godtgjøringen til politikere i kommunestyret.
Posisjonens politikk er basert på tro, håp og at oppsvinget er like rundt hjørnet.
De ønsker få eller ingen reformer, og stritter imot det nye. Basert på gammel historie og økonomi har de skapt seg noen “hellige kuer”, og enkelte av disse “oldtids-beslutningene” synes ofte mer til hinder enn gagn for kommunens innbyggere og tjenestetilbud.
Det skyldes på manglende overføringer fra staten, og det skyldes på dagens regjering, trass i økte bevilgninger til kommune-Norge.
Det er, utover det partipolitiske, uforståelig at posisjonspartiene Ap og SV fester sin lit til et usikkert forsøksprosjekt som en evt. ny regjering vil bli.
Da er man jo kanskje garantert 3 mrd. mer til hele kommune-Norge enn med dagens Regjering. For Kongsvinger betyr det en “enorm” sum på kanskje kr. 2-3 mill. ?
Sett i lys av et underskuddsforetakende styrt av Ap, SV og Krf , vil det jo dekke inn rundt 5 % av årets antatte underskudd i kommunen ..
Hvilke andre bedriftseiere tolererer forresten et underskudd på 40, 50, 60 eller 70 millioner kroner, uten at dette får konsekvenser for de som leder og styrer bedriften ?
Nei, skattebetalernes penger må forvaltes bedre enn posisjonen klarer nå. Dette er for dårlig og respektløst. Nå må man faktisk åpne øynene også for innbyggernes reelle behov, samt de forslag innbyggere og opposisjon har til kommuneøkonomien.
ØstlandsForskning sin rapport 6/2004, påpeker kommunens dårlige økonomi og regionens kronisk svake økonomi.
Problemene har muligens kommet langsomt til syne — men de har kommet tydelig. Imidlertid kan problemene løses. Kongsvinger kommune har det ikke så dårlig at den ikke kan rette opp økonomien, men det kreves handling og reformer. Vi kan ikke gjenta historien, ei heller godta tilsvarende som skjer i Åsnes med en “laissez faire”-holdning til budsjettet som tilsier ytterligere underskudd.
Kongsvinger kommune sin økonomistyring fører til en velferdsdebatt, som naturlig blir en prioriteringsdebatt. Denne debatten lider under to hovedutfordringer;
– finansieringen av velferden og forventningene til velferden.
Spørsmålet er, hvilke oppgaver vi skal løse — og på hvilket nivå!
Som ansvarlig lokalpolitiker og Venstre-politiker vil jeg si til alle innbyggere og velgere, at Venstre godt vet, at dere vet det er behov for forandringer !
Vi som lokalpolitikere må opprettholde optimismen. Vi har fortsatt mulighet til å justere, men innbyggerne bør også la høre fra seg !
Dere skal og må være med å sette dagsorden, gi idéer og konkrete forslag til løsninger på den situasjonen kommunen nå befinner seg i !
Jørn-André Stenseth
Kongsvinger Venstre
Kongsvinger 10.04.2005